kangaroo

En liten gutt er født.
Hodet hans er stort og rødt.
Han skriker som en gris,
just på ungers vis.
Livet blir et sjokk
for den som synes mor var nok.
Her er det klart og kaldt,
lukt og leven overalt
Alle hyler så,
ingen fred å få.
Dagen i et hopp -
er mye for så liten kropp.

Mor, jeg vil tilbake
til ditt myke, mørke leie.
Verden er for stor for meg.
La meg forsvinne i deg!

Jan Eggum

Av og til tenker jeg det samme…ta meg tilbake…til da jeg satt på rommet mitt i kjelleren og drømte om tiden idag, da jeg ville være voksen nok til å gjøre det jeg ville. Til å reise og oppleve spennende ting. Av og til lengter jeg til den tiden da jeg var liten og uten alvorlige bekymringer… Tilbake til den tiden jeg ikke visste om atomvåpen, terror og forurensing…og ignoranse. Da verden var en egenmekket snøhule eller å sanke skjell i vannkanten.

På den annen side…så deilig å hoppe ut av den magelommen…og utforske en verden så fantastisk rik på eventyr, inntrykk, smaker og lukter! Å oppleve allsidighet i ordets rette betydning. På godt og vondt. Og med det kjenne at en utvikles som menneske.

Men takk, Jan Eggum! Av og til…føles denne teksten…så riktig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende