heading

Da Irish var liten drømte han om å feire jul i en hytte på fjellet, omkranset av hvit snø, og med fyr på peisen. Under en stjerneklar himmel selvfølgelig, sånn som man ofte så i filmene.

– Is it really safe…?, spør en kamerat av oss smånervøst mens foten hans forsiktig tapper på den isbelagte innsjøen. – Yeeeees!! svarer Irish og hopper ivrig opp og ned. Jeg står igjen i hytta og kikker ut av vinduet. Ser de to vinterkledde engelsktalende traske utover isen. Den er mer enn tykk nok – ingen fare. Og fullmånen fungerer som nattlampe, de vil ikke gå seg bort der ute.

Det var liksom ikke så mye hytter som den jeg befinner meg i nå der Irish tilbragte mye av barndommen – i en mindre by i nordvest-England. Ikke hadde foreldrene hans råd til å innfri drømmen heller. Så møtte han en norsk blondine i Mellom-Amerika og et år senere satt han midt oppi drømmen sin – på en hytte fylt med julelukter, julegaver og –musikk.

Min nære familie har alltid vært liten, og jeg er ikke vant til store julekalas. Derfor har julefeiringene på hytta vært perfekte og akkurat i en slik setting jeg synes de bør foregå. Rolige, avslappede, og med fokus på god mat og drikke, i tillegg til samvær med de du er glad i.
Jeg tror opplevelsen min av mange tradisjoner, det være seg jul eller 17.mai har blitt forsterket siden Irish kom inn i bildet fordi jeg gjennom han ser det litt utenfra – og dermed opplever det som litt mer eksotisk enn det jeg gjorde som yngre.

Jeg skimter såvidt to silhouetter der ute på isen. Som smågutter blir de oppi alt dette ”nye” – omfavnet av norsk fjellheim i vinterdrakt.
Jeg er egentlig ikke noe vintermenneske, og er mer enn glad nok om gradestokken holder seg over 20 grader og vel så det det meste av året. Men når jeg har med Irish, og evt. utenlandske gjester jeg har invitert til norsk julefeiring, beundrer jeg likevel de vakre perlemorsskyene på himmelen. Jeg peker ut de glitrende snøkrystallene som billyktene lyser opp når vi kjører i ”den blå timen” opp til hytta. Når greinene på trærne er hvitfrosne og vinterlandet Norge viser seg fra sin beste side mens vi kjører på små svingete skogsveier.
Jeg peker ut harespor i snøen, mens jeg lytter til knitringen under støvlene når vi går. Jeg snakker om tusser og troll, mens jeg smiler av juletrærne som vokser vilt overalt. Og jeg kjenner den klare kalde luften vi puster inn og vet at snart skal vi sitte foran peisen og varme oss med god drikke.

exotic

Jeg snur meg bort fra vinduet og begynner å rydde sammen etter en hyggelig julekveld. I hytta er juledekoreringen enkel: et lite juletre med røde tovede epler og hjerter produsert av Mamsen, hennes egensydde juleduker og masse levende lys i rommet ellers. Ute står det et par lykter.
Et øyeblikk lurer jeg på om jeg ville satt så pris på hytta og det den gir meg om ikke Irish hadde vært i bildet. Nå kjenner jeg, at fordi jeg planlegger en lang reise utenlands, vil jeg ikke risikere å angre på at jeg ikke grep disse øyeblikkene – de ultranorske øyeblikkene – mens jeg kunne…

Jeg har i år gitt hytta til foreldrene mine navnet Hotel Ambassador, og det passer så godt! Siden foreldrene mine kjøpte den for snart ti år siden, har jeg brukt den hyppig som en slags ambassadør for norsk natur og hytteliv når venner og kjente fra andre land har kommet på besøk.
Der har de fått elgsteik med saus full av dagens soppfangst og rørte tyttebær fra tuene rundt hytteveggen. De har fått norsk laks og fiskepudding og en god dose brunost. De har fått riskrem og vafler, og i glasset har jeg sjenket både gløgg og norsk øl.
Sommerstid har vi tatt dem med i robåten på speilblank innsjø, og om vinteren har vi rasket over isen, mens en beksort himmel full av stjerner har hvilt over hodene våre.
Til julemiddagen har det blitt servert pinnekjøtt dampet på pinner som er spikket dagen før, og kakefatet har vært fylt av hjemmebakte lefser…

Men én juletradisjon har Irish fått introdusert til stor glede og suksess når pinnekjøttet er fortært. Trifle! Tre lag med forfriskende frukt, gele og vaniljekrem ispedd sherry. Ingen savner mandel i riskremen og en potensiell marsipangris lenger. Irish har å komme med Desserten nå, slik er det bare. J Og med det har han fått gjøre norsk julefeiring til sin han også.

Ha en riktig God Jul alle sammen! :-)

trifle

Tips oss hvis dette innlegget er upassende