Chester – fryd for øyet

- After you, du har ventet lenger enn meg, sier den eldre mannen høflig og smiler til meg mens vi går mot bussen. Jeg skal på en liten eskursjon til grevskapet Cheshires administrasjonssenter – vakre Chester.

Jeg finner et ledig sete og bussen ruller avgårde. Jeg kunne tatt toget, det ville bare tatt tyve minutter. Men da ville jeg ikke fått med meg den herlige landsbygda og de små detaljene som jeg liker så godt. Så jeg velger bussen som koster under halvparten for en returbillett og tar…mye lenger tid.

Klokken er rundt halv tolv på dagen når jeg står i Chesters hovedgate og beundrer de vakre bygningene i tudor-stil. Det er de som gjør byen, synes jeg, selv om det er andre ting her som vitner om at byen er gammel. Den ble grunnlagt i romersk tid, og deler av bymuren som omringer den, er fra denne tiden. Jeg lar muren vente og går bortover Eastgate Street, mot den østlige porten med den fine klokken. Jeg bruker god tid. Myser, beundrer, tar bilder…

Jeg går forbi et vindu som hinter om at det er en cafe innenfor dersom jeg går inn en dør og ned en trapp. Navnet ”The Crypt” pirrer nysjerrigheten og jeg bestemmer meg for å komme tilbake hit og ta lunchen her senere.

En sidegate tar meg opp til domkirken og jeg stikker bare nesa inn her. Jeg er sær på kirker. Noen ganger passer det meg å gå inn og beundre dem, andre ganger snur jeg i døra. Istedet går jeg tilbake til Northgate Street, passerer en liten elefant (hva i huleste gjør en statue av en elefant her?) og fortsetter inn på Chester Market. Her er alt mulig rart å få kjøpt, og til min glede finner jeg et par boder som selger ost. Cheddarost med eple og kanel…hm… Osten med chili er virkelig sterk og jeg smaker på et par oster til, delvis for å døyve det sterke, og delvis fordi de har interessante smakstilsetninger. Tenker på Irish som er så glad i vellagret cheddar.

Så tropper jeg opp ved boden til Martin. Han selger stoffer. Ruller med tekstiler i alle farger. Vi har møtt hverandre et par ganger før gjennom Irish’ familie, og han er en veldig hyggelig kar. Det blir ikke så lange besøket, jeg vil ikke forstyrre ham midt i arbeidet, og vi sees sikkert noen dager senere likevel.

The Crypt. Inn en dør og ned en trapp, og jeg kommer inn i et rom der jeg kjenner et historisk sus fra det buede taket. Mens jeg nipper til cappucinoen min lurer jeg på hva dette rommet har blitt brukt til. En stund synes jeg det bare ser ut som det har vært en passasje for å komme inn i bykjernen…jeg vet ikke. Kanskje et lite verksted befant seg her…eller en smie.

Solen varmer virkelig nå, og jeg rusler vestover for å finne muren. Det er en fin måte å se byen på, og er deilig tur i seg selv. Jeg passerer en gressbane der noen jenter trener på lacrosse, jeg ser igjen kanalene som Irish og jeg kikket på sist vi var her sammen, slusene, parker der folk nyter lunchen sin i solen, gamle bygninger og da jeg kommer til østporten igjen, ”hopper jeg av” og går ned i de travle gatene igjen.

Jeg tar flere bilder av tudor-bygningene før jeg finner en pub ved busstasjonen og bestiller en half pint med Strongbow. Det er ikke så mange her bortsett fra en liten gjeng med ”kara gutta boys” i baren, og noen pensjonister her og der. Og så meg, som benytter anlendingen til å skrible ned noen ideer. Da jeg betaler og går tar det en stund før jeg innser at samtlige av gutta i baren sier ”bye, love!”  - til meg. Da jeg snur meg er det ikke noe slesk over det, snarere en selvfølge fra deres side.

Det er regn i luften da jeg sitter på bussen tilbake til Crewe, der basen min er. Da gjør det ikke noe at det tar litt tid, og jeg har ikke noen hast heller. Det engelske landskapet passerer forbi som en lang episode av Emmerdale. Gårder, jorder, små landsbyer, kanaler og et gjensyn med marekatten i Barbridge.

Vi kjører gjennom den lille byen Nantwich, som er som et slags mini-Chester, og jeg bestemmer meg for å ta en liten eskursjon hit også mens jeg er i England. Dette kommer i et eget innlegg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende