Blackpool: elsk eller hat?

Som Disneyland for de over 20 år – etter fem pints! Meningene er mange om byen ved Irskesjøen som i mangfoldige år har tiltrukket seg turister.

Blackpool glipper med øynene som i en bakrus når vi parkerer i en sidegate en søndag morgen for å finne noe frokost. Irish hadde lovet å kjøre søsteren sin til flyplassen ved Liverpool denne morgenen, og vi fant ut at vi like gjerne kunne benytte anledningen til å ta en liten tur i området etterpå. Men først krever magene våre sitt.

På 1800-tallet var Blackpool et populært reisemål for de bemidlede som ville trekke frisk luft ved kysten.  Å bade i sjøen skulle være godt for helsa ble det sagt, og sakte vokste Blackpool – med stadig nye overnattingssteder for de tilreisende.
Idag huser byen et stort antall billige hotell og B&Bs, og selv om den har en gedigen strand utenfor døren er det ikke det folk akkurat drar hit for å se. De vil feste! Blackpool er nemlig et yndet mål for utdrikkingslag, fest og moro. Over grensen til det tacky som noen vil si. Da jeg søker på nettet for å lese mer om byen kommer jeg over følgende utsagn:

Mention Blackpool to any Briton and you get two ‘Y’ responses: either Yeah! or Yuck!… There is nothing in between.

Jeg vet ikke når temaet kom på bordet første gang, men jeg tror det var det berømte Blackpool Tower som satte Blackpool på en eller annen agenda her, for det kan nemlig minne litt om Eiffeltårnet. Så var arkitektene inspirert av nettopp den franske konstruksjonen.
14. mai 1894 åpnet dørene for publikum, og siden har Blackpool Tower vært en populær severdighet i  England. Du kan ta heis til toppen og beundre utsikten utover byen – og høyden, 158 meter rett ned, gjennom et glassgulv. For de som tør.

Vi finner et egnet frokoststed, og kort tid etter sitter jeg med en feit English Breakfast foran meg. Jeg gir den ene pølsa til Irish, orker ikke smaken. Frokosten er grei en gang i blant. Den duger hvertfall som dagen derpå-frokost, og vi ser flere slitne sjeler rundt oss som tydelig bærer preg av en aktiv natt. I mange år var Blackpool populær blant barnefamilier, men da kasinoene kom tiltrakk de seg også et litt annet klientell.

Solen varmer godt da vi senere rusler nede på den store stranden. Jeg lurer på hvor langt og lenge man kan gå. Tidevannsforskjellen er stor her, så sanden er ganske kompakt og god å gå på nå ved lavvann. Vi går under Central Pier med pariserhjul og karuseller som ser ut til å testkjøre. De er hvertfall tomme, så tidlig på dagen. Tre strandstoler har også funnet veien ned hit. Hver av dem huser tre slitne mennesker som slumrer i solen.

Vel oppe ved veien igjen passerer en av trikkene. Vi fortsetter til fots, og beveger oss forbi Blackpool Tower der vi kikker opp. Det er allerede folk der oppe og beundrer utsikten nå.
Butikkene langs promenaden har åpnet, og selger alt mulig rart. Solbriller i alle former og farger, fjær og glitter, lakris og hurtigmat i en salig smørje.

Det er uten tvil nok av muligheter for å more seg i Blackpool, med blant annet Pleasure Beach, Louis Tussauds, The Sandcastle Water Park, South og Central Pier, et større utvalg av underholdningsshow eller om du vil oppleve det årlige lysshowet Blackpool Illuminations.

I 1879 ble de første elektriske lysene slått på i byen, i en tid da elektrisk lys var nytt og spennende og derfor tiltrakk nysjerrige. Fra den spede start er lysfestivalen idag et utrolig skue med sin store variasjon av lysshow som spenner seg over en ti kilometer strekning langs sjøen, og i år kan det hele beskues fra 3. september til 7. november.

Bilen er godt oppvarmet når vi kjører herfra. Ingen av oss har behov for å komme tilbake hit igjen, men jeg synes byen var verdt en titt. For tårnet, stranden og et inntrykk av hva det dreier seg om her i Blackpool. Party and entertainment – big time!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende