toalettmappe

Jeg sitter og lurer på om jeg skal ringe. De har mast en stund nå med sms og telefoner og nå tror jeg at jeg skal gi dem et siste forsøk. Blodbanken.


De siste fire gangene har de nemlig sendt meg hjem igjen fordi verdiene mine har vært for lave til å gi blod. Enkelte ganger har de prakket på meg noen jerntabletter også, men som den ene sykepleieren sa: – Det er ikke sikkert det hjelper med tablettene, du trenger kanskje rett og slett blodet ditt selv.

Jeg skulle gjerne innrømmet at det var av noble hensikter jeg gikk til Blodbanken første gang. For det er jo fint å hjelpe andre som trenger blod, og i disse dager er det visstnok stor blodmangel her i landet. Men det som opprinnelig trigget min interesse var på en reise for en del år siden, da min venninne Tove og jeg landet i Mexico City . Ut av sekken dro hun nemlig en finfin toalettmappe. Den var romslig, kunne henges opp og der var jammen et speil også. Hun sa hun hadde gitt blodet sitt for den, bokstavelig talt. Et par år senere satt jeg til slutt i stolen med en fet nål i armen, og kunne gå derifra med en fin sort toalettmappe jeg også.

What’s in it for me…. Blodbanken har tydeligvis tenkt dette, for gavene du får for blodet ditt er riktig fine saker. Ikke bare sekker og mapper, men vinglass og skåler… Men det er jeg ikke så opptatt av nå. Skal jeg gi Blodbanken en siste sjanse nå er det av riktig hensikt. Bidra og hjelpe… Jeg har spist jerntabletter, spinat og broccoli denne uken, så da gjenstår det å se om verdiene holder denne gangen.

Toalettmappen kunne vært bittelitt mindre, men den er solid og funker fint for Irish og meg når vi er på tur sammen. Til småturer der jeg bare kan ha med håndbagasje får den oftest ligge igjen hjemme.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende