Jeg sitter og lurer på om jeg skal ringe. De har mast en stund nå med sms og telefoner og nå tror jeg at jeg skal gi dem et siste forsøk. Blodbanken.
De siste fire gangene har de nemlig sendt meg hjem igjen fordi verdiene mine har vært for lave til å gi blod. Enkelte ganger har de prakket på meg noen jerntabletter også, men som den ene sykepleieren sa: – Det er ikke sikkert det hjelper med tablettene, du trenger kanskje rett og slett blodet ditt selv.
Jeg skulle gjerne innrømmet at det var av noble hensikter jeg gikk til Blodbanken første gang. For det er jo fint å hjelpe andre som trenger blod, og i disse dager er det visstnok stor blodmangel her i landet. Men det som opprinnelig trigget min interesse var på en reise for en del år siden, da min venninne Tove og jeg landet i Mexico City . Ut av sekken dro hun nemlig en finfin toalettmappe. Den var romslig, kunne henges opp og der var jammen et speil også. Hun sa hun hadde gitt blodet sitt for den, bokstavelig talt. Et par år senere satt jeg til slutt i stolen med en fet nål i armen, og kunne gå derifra med en fin sort toalettmappe jeg også.
What’s in it for me…. Blodbanken har tydeligvis tenkt dette, for gavene du får for blodet ditt er riktig fine saker. Ikke bare sekker og mapper, men vinglass og skåler… Men det er jeg ikke så opptatt av nå. Skal jeg gi Blodbanken en siste sjanse nå er det av riktig hensikt. Bidra og hjelpe… Jeg har spist jerntabletter, spinat og broccoli denne uken, så da gjenstår det å se om verdiene holder denne gangen.
Toalettmappen kunne vært bittelitt mindre, men den er solid og funker fint for Irish og meg når vi er på tur sammen. Til småturer der jeg bare kan ha med håndbagasje får den oftest ligge igjen hjemme.
4 kommentarer In " Gi blod! "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
juli 30th 2010 at 19:08
Jeg skulle gjerne gitt blod jeg også Sole, men bærer av malaria vil de helst holde seg borte fra er jeg blitt fortalt.
Hun jeg deles leilighet med nå, samboeren, har en slik toalettmappe/henger. Men den er ikke fra blodbanken.
Du får sørge for at du har nok og godt nok blod selv Sole. Det er godt å ha på lange turer
Jeg har en mistanke om at de sender meg hjem igjen denne gangen også, Flabben, og da tror jeg like godt de kan ta meg ut av systemet. Men det er jo kjekt å få sjekket blodsystemet innimellom. Og nå vet Irish og jeg at vi har samme blodtype
Jeg kjøpte en liknende mappe til stefaren min til bursdagen hans ifjor – fra Samsonite. Flotte saker
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 30th 2010 at 20:01
Har toalettmappe fra Blodbanken jeg også, selv om den ser litt anderledes ut. Men fin er den. Har i det hele tatt mye fint derfra ettersom jeg har gitt blod siden jeg var 18, bare med untakk av under graviditetene og mens jeg ammet.
Gi dem en sjanse til, men ha god samvittighet dersom du trenger blodet ditt selv. Du har jo prøvd. Alt for mange gjør ikke det en gang.
De skal få en sjanse til, Tale
Og nei, jeg skal ikke ha dårlig samvittighet om de ikke kan bruke meg. Dessuten – ei venninne av meg har akkurat begynt å gi blod og synes det fungerer utmerket. Det er en kjempehyggelig gjeng som sitter på Blodbanken på SiV. 
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 31st 2010 at 00:09
Gi dem en sjanse til. Og kan de ikke bruke det så behøver du ikke ha dårlig samvittighet. Jeg var blodgiver i mange år, så orket jeg ikke nålestikkene lenger. Etter to ryggoperasjoner og sykepleiere som strevde meg å finne årene mine så jeg så ut som et verdenskart på armen etterpå sa det plutselig stopp. Nå er dette noen år siden, i dag har jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke gir blod og har ofte tenkt på at jeg burde starte igjen. Ikke på grunn av de fine gavene du får,men fordi jeg har en sjelden blodtype som jeg vet blodbanken har mangel på. Skulle jeg engang behøve en blodoverføring er det dermed ikke sikkert at blodbanken kan levere min blodtype. Det skremmer meg litt. Men innlegget ditt fikk meg til å tenke på dette igjen. For to uker siden hadde jeg en nødvendig neseoperasjon som ble gjort i lokalbedøvelse. Legen var flink til å sette bedøvelsessprøyten og jeg gjorde ingenting ut av den selv om det kjentes som om han skjøv den inn i hjernen min. Kanskje jeg også burde skyve motviljen mot sprøytestikk tilside og begynne og gi blod igjen
Jeg skal gi dem en sjanse til. Selv om jeg synes det gjør litt vondt av og til…det er en stor nål for mine små armer. Men det er som du sier, blodmangel, og en dag er det kanskje meg som trenger blod.
Får håpe, Ann Mariel, at de finner årene dine uten problem og at stikkene ikke blir så ille
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 7th 2010 at 17:12
Jeg gav blod, men måtte stoppe pga sykdom, men min mann gir fortsatt OG vi er også registrert i benmargsregisteret
en fin ting syns jeg !
Det er det, Abi
Jeg hadde nok en bomtur på SiV nylig. Fortsatt for lave verdier, og siden det nå er en stund siden jeg sist fikk lov å gi, viser det seg at kroppen min altså trenger blodet selv
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende