Det er de små detaljene, glimtene, som henger igjen. Følelsen som satt i kroppen akkurat i det øyeblikket. Lydene…luktene…
Her er noen få fragmenter fra reisene til Soletraveller.
Castelmola, Sicilia (over):
Vi parkerte den lille bilen og klatret opp noen bratte trapper da jeg lente meg over steingjerdet og kikket ned på veien vi hadde kommet opp. Den nesten perfekte sløyfen lå der så klar og bevrende varm i den stekende solen.
Kowloon, Hong Kong:
Ferskere blir ikke maten! Vi valgte aldri sjømat dog, der vi hver kveld satte oss ned på de mindre og lokale kneipene og spiste deilige nudelretter. Noen ganger fantes det ikke meny på engelsk, så vi gjettet utifra bildene. Det gikk stort sett bra.
Et sted i Marokko:
Det var et slags kunstprosjekt, disse føttene – Irish fant aldri ut hva prosjektet eksakt var. Men kritthvite føtter i grønt gress – et interessant syn i seg selv.
Berlin:
Denne plakaten så jeg overalt, og den fasinerte meg. Så…70-talls, og likevel – fresh news!
7 kommentarer In " Fragmenter "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
juli 14th 2010 at 23:31
Helledussen…den plakaten, jeg var tenåring på 70-tallet. Slik var moten da. Det syns jeg ikke i dag, men gud, det var dengang
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 14th 2010 at 23:32
Det gikk litt fort herm som vanlig..70 -talls moten syns jeg ikke er pen i dag, men den gangen var dette flott…hihi
*smiler*
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 21st 2010 at 17:05
Indeed, girl. Det er disse småtingene som sitter igjen, og som man husker best. Jeg tror kanskje det delvis er derfor jeg nesten aldri har spesielt minneverdige opplevelser av disse store, opphausede turistattraksjonene der man står og går i kø og tålmodig forsøker å vente på sin tur til å ta det obligatoriske bildet. Alt dette andre rundt mangler. De små tingene, fragmentene som skaper og holder ved like minnebildene.
Enig! Med mindre man får bruke laaaang tid på disse stedene. Vi brukte en hel dag blant ruinene på Matchu Picchu. Dermed sitter jeg igjen med alle de små detaljene…tusenbenet vi så, der Irish tok en Attenborough
, markjordbærene som vokser ved Wayna Picchu, de rosa sommerfuglene, og beliggenheten – herregud for en utrolig sted! 
Men det er rart…stemningene som sitter igjen også…i kroppen. Fra de merkeligste steder. I en busskø, på vei opp den der bakken – igjen…ved et bord…på en cafe… and so on
“turistattraksjonene der man står og går i kø og tålmodig forsøker å vente på sin tur til å ta det obligatoriske bildet”… huff, slik er det. Man hater det, men gjør det likevel, igjen og igjen
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 21st 2010 at 22:37
Man MÅ jo Sole! Det er jo liksom vi tross alt har betalt inngangspengene eller…reist i timesvis. For å…eh…ha vært der. Og om stedet ikke sitter igjen i kroppen så har man i det minste det obligatoriske bildet å vise frem.
Been there, done that.
Ps, akkurat Machu Picchu tror jeg kanskje er veldig annerledes. Av en eller annen grunn har jeg opphøyet det til å være noe helt ekstraordinært. Selv MED alle de andre turistene.
Ja, det er jo denne listen man huker av uansett hva slags turist man ønsker å være…og enkelte steder MÅ jo bare sees…fordi! Som Matchu Picchu…og pyramidene…og….ja!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 26th 2010 at 21:42
Denne var knalltøff!
Elegante, spesielle bilder.
Full stjernepott fra meg.
Tusen takk, Starlett
Det er ofte fragmenter som henger igjen, de sære små detaljene…
Jeg liker det øverste bildet godt
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 26th 2010 at 22:00
Fragmenter Sole, det er det som gir et helt “bilde” noen ganger.
Disse små spesifikke opplevelsene og glimt som gjør det til et hele
Fint innlegg igjen av sommerSolen
Ser jeg deg i Frognerparken?
Heisa, Flabben!
Åh, jeg skulle så gjerne vært i Frognerparken! Blir jo _det_ møtet jo!
Men den dagen befinner jeg meg litt for langt unna til å kunne stille.
Lov meg å hilse alle sammen fra meg, vil du?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 26th 2010 at 22:40
Det øverste stte meg i ei 50talls-kjensle
Stilige bilder.Minner—jaa,det er så mangt.
Ikke sant, MT – de er virkelig det, minnene.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende