livingston

Av og til kommer lykken i et lite glass. I mitt tilfelle var glasset fylt med melk, ris og kanel.

Vi hadde dilla begge to. Hver dag ruslet vi rundt i gatene i Guatemala på jakt etter dagens dose varm melk med ris og kanel – arroz con leche. Det var en drikk her, mens de fleste andre steder kom den i en mer puddingliknende versjon à la vår risengrynsgrøt her hjemme. Så vår versjon var nok mer leche con arroz.

Vi befant oss ved det karibiske hav da vi våknet siste dagen i Guatemala. Fra byen Livingston skulle vi ta ferge til Puerto Barrios. Noen hadde rådet oss til å ta fem-fergen for å få med soloppgangen – det skulle være en veldig fin tur.
Vi glippet med øynene da vi tuslet ned mot kaia i mørket. Der hadde en liten stand rigget opp og solgte drikke og noe å bite i for de som skulle reise med båten. Det var en lavmælt men god stemning. Jeg så til min glede at de solgte den varme melken og jeg fant noen få quetzales i lommen, nok til et glass.
Da Irish og jeg sto på dekk og så himmelen lysne nøt jeg min arroz con leche og visste at dagen var perfekt allerede før den hadde begynt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende