nica

Hver gang vi skulle til markedet passerte vi det raserte bygget. Der trappen sto igjen og vi lurte på om de nå vurderte å bygge nytt rundt den. Det var en flott trapp, så det ville være forståelig. Som så mange andre forfalne bygg i Nicaragua vitnet denne om en fordums tid, der den vakre kolonistilen som spanjolene bragte til the Americas sto praktfull og fargerik.

Vi kunne også tenkt oss en slik trapp. Vi så flere bygninger til salgs i byen vi nå befant oss i, Granada, og prisen var for en vest-europeer, meget pen…

Men vi skulle ikke bli her. Ikke nå. Skjønt, hadde det ikke vært slik at det var Irish og meg…ser jeg ikke bort ifra at han hadde blitt der – til slutt. Han fant noe i dette landet som han likte. En upolert diamant, som bare ventet på bedre tider. Det gjorde trappen også.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende