friends

Man vil helst ikke møte naboen når man er på tur. Noen vil ikke se nordmenn i det hele tatt. Heller ikke svensker, dansker…eller briter!

Noen vil ikke møte andre reisende eller være i nærheten av det som kalles turismen. Man vil tråkke opp sine egne stier, føle et snev av å være pioner og jeg forstår dem så godt, ofte har jeg følelsen selv. På den ene siden vil man møte lokalbefolkningen, på deres hjemmebane, i deres miljø. Ekte, og ikke i lys av en reisebrosjyre eller Lonely Planet. Men på den annen side synes jeg kombinasjonen er god.
Jeg vil tråkke stier selv, men jeg liker også å bli kjent med folk fra hele verden. Danne min globale familie. For også gjennom dem møter jeg meg selv i døra. Også gjennom dem lærer jeg, og sammen er man utenfor sin komfortsone, på reise, på søken. Og som jeg sier til Irish: – Skulle vi holdt oss unna andre reisende hadde vi jo aldri møtt hverandre!

Vi kjenner flere som har møtt hverandre på tur og som nå er både gift og har barn sammen. – Guatemala er et godt sted å møtes, sa en kamerat av meg. Nå bor han i Stockholm med sin kjære costaricansk-svenske kjæreste og deres felles barn.
Og innimellom popper det inn mail fra paret vi møtte i Nicaragua som bare skulle flirte litt og så dra hver til sitt. Hun nordover, han sørover. På vei til San José i Costa Rica passerte vi noen busser, og var det ikke de to vi så – sammen??? Joda, én hadde snudd og reist sydover, og det ble de to.

Lokalbefolkning som andre reisende, jeg sier ja takk, begge deler! :-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende