Man vil helst ikke møte naboen når man er på tur. Noen vil ikke se nordmenn i det hele tatt. Heller ikke svensker, dansker…eller briter!
Noen vil ikke møte andre reisende eller være i nærheten av det som kalles turismen. Man vil tråkke opp sine egne stier, føle et snev av å være pioner og jeg forstår dem så godt, ofte har jeg følelsen selv. På den ene siden vil man møte lokalbefolkningen, på deres hjemmebane, i deres miljø. Ekte, og ikke i lys av en reisebrosjyre eller Lonely Planet. Men på den annen side synes jeg kombinasjonen er god.
Jeg vil tråkke stier selv, men jeg liker også å bli kjent med folk fra hele verden. Danne min globale familie. For også gjennom dem møter jeg meg selv i døra. Også gjennom dem lærer jeg, og sammen er man utenfor sin komfortsone, på reise, på søken. Og som jeg sier til Irish: – Skulle vi holdt oss unna andre reisende hadde vi jo aldri møtt hverandre!
Vi kjenner flere som har møtt hverandre på tur og som nå er både gift og har barn sammen. – Guatemala er et godt sted å møtes, sa en kamerat av meg. Nå bor han i Stockholm med sin kjære costaricansk-svenske kjæreste og deres felles barn.
Og innimellom popper det inn mail fra paret vi møtte i Nicaragua som bare skulle flirte litt og så dra hver til sitt. Hun nordover, han sørover. På vei til San José i Costa Rica passerte vi noen busser, og var det ikke de to vi så – sammen??? Joda, én hadde snudd og reist sydover, og det ble de to.
Lokalbefolkning som andre reisende, jeg sier ja takk, begge deler! 
11 kommentarer In " Ja takk, begge deler "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
mars 23rd 2010 at 16:52
Du er så klart inne på noe her Sole. Men jeg hadde ikke syns det hadde vært nedtur og møtt på naboen. Jeg gjorde faktisk det i Amsterdam en gang. Han visste at jeg var der på vei hjem, det hadde han hørt av kona, men at vi skulle støte på hverandre på hjørnet av en pub var det ingen som kunne forutse.
Det ble noen gode øl
Jeg velger å være veldig åpen for hvem jeg treffer og så ser jeg det fort an om jeg vil tilbringe noe tid med vedkomne.
Det har gitt meg noen fine opplevelser
Og sikkert deg òg
Vet du…jeg synes verden har blitt så liten jeg, at jeg nærmest forventer å løpe på kjente, uansett hvor jeg er
Det har skjedd ytterst sjelden. Men det er hyggelig å møte nye venner da, he he
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 23rd 2010 at 17:00
haha – you can have your cake and eat it too, Sole
Hepp!
Åhh…kake – you bet I’ll eat it!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 23rd 2010 at 17:39
Det er alltid hyggelig å møte folk, men når man er på tur, kanskje heller nye folk enn “gamle” folk
Ja, man vil jo gjerne utvide horisontene litt
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 23rd 2010 at 18:03
Viktig aa utvide genpolen, vettu!
Hehee, ja du sier noe
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 23rd 2010 at 19:11
Jeg likte tankene dine godt.
Takk skal du ha, Terje
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 25th 2010 at 18:09
Det som kan være litt spennende er jo å se de samme gamle folka i nye omgivelser, – kanskje de ter seg litt annerledes også, og det kan jo være morsomt å få med seg.
Absolutt, Englepus
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 25th 2010 at 22:41
Det går fort i svingene for noen kvinner… spørr heller til Hanne Nabintu Herland!
“Blondinen til besvær”, som noen sier. Hm… Skal kikke litt på bloggen hennes.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 26th 2010 at 12:50
Jeg møtte min forlovede i utlandet for 7 år siden, og nå skal vi gifte oss om 2 uker – selv om han ved førsteintrykket var en typisk ‘brite’ på guttetur!
*smiler*
)
Da må dere ha lykke til videre!
Er han like hard på teen som min Irish? (Te er VIKTIG
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 26th 2010 at 13:30
Ja, spesielt Tetleys (som er grusom spør du meg) men går mest i kaffe med melk og sukker, gjerne opp til 8 om dagen..!
Takk for det
hadde liksom ikke giftemål i tankene da vi møttes men er jo lykkelig for at det gikk slik da!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 26th 2010 at 15:31
Problemet kommer hvis partneren kommer fra et land med visumplikt og man har lyst til å bo sammen i Norge. Da har UDI som mål at man skal holdes adskilt så lenge som mulig. Dokumentasjon på at alle vilkår for familiegjenforening er oppfylt må følge søknaden, men er det nok til at de raskt kan innvilge søknaden? Slettes ikke. Saken skal likevel innom flere avdelinger hos UDI og lokalt politi. Normal behandlingstid 4-12 måneder for noe som burde ta maksimum 1 time å sjekke for en halveis oppegående saksbehandler.
Og møter man sin kjære under et lengre utenlandsopphold (mer enn ca ett år)må man belage seg på lang tid før man får lov til å søke. Nå er det absolutt krav at det følger med ligningsattest for forrige år med søknaden, og på den må det stå over 230 000 kroner tjent i Norge.
Jeg vet, det er helt vilt! Har ei venninne som er oppi hele smørja nå. Enda større utfordring er det oppi det hele om man viser seg å leve litt utenfor A4-boksen også.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 6th 2010 at 17:06
Stig Valstad:
Tenk utenom boksen. Flytt til Spania i stedet, for deretter å flytte til Norge. Skal love deg det går fortere.
Normal prosedyre for å flytte ut av Norge, om du vil ha litt fortgang på tingene, er å flytte ut VIA Storbritannia. Ikke spør meg, det bare er sånn!
Helt Nils! (Eller var det Jens han dusten het?)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende