I Australia hadde de fleste vinflaskene vi kjøpte skrukork. Det var vi glade for. Da slapp vi nemlig å bekymre oss over mangelen på en vinåpner.


52001
Flyplassen i Panama City. Vi står ved sikkerhetskontrollen og opplever at noe har endret seg etter 11.september. Skarpe gjenstander får ikke være med på fly, og Irish er nå blant annet en leatherman fattigere.
Jeg tenker på sekken min som gikk glatt gjennom kontrollen. Da vi ankommer Quito noen timer senere drar jeg opp vinåpneren som jeg av en eller annen grunn hadde puttet i håndbagasjen. På et eller annet tidspunkt mellom Guatemala der vi kjøpte den og Panama mistet den ”armene” og fremstår nå som et sylskarpt våpen.
Men den har kommet godt med. Vinen vi kjøpte i Antigua, Guatemala var grei den. Værre var det med den vi smakte i Costa Rica, der selv Sprite ikke gjorde det lettere å få den ned. Vi lot flasken stå. Senere, i Ecuador, blir vi god venn med Concha y Toro.


2008

Vi vandrer gatelangs i København sent på dagen. Leonard Cohen er i byen og vi har kjøpt en flaske vin til konserten, som vi har tenkt å få med oss på den store plenen utenfor Rosenborg Eksercerplads. Butikken hadde ikke vinåpnere, så jeg spør i flere småsjapper vi finner langs veien. Til slutt er vi heldige. En bitteliten kiosk viser seg å ha vinåpner – jeg kjøper den siste han har. Leonard Cohen synger Halleluja.


2009

Første kveld på Sicilia. I en Spar-butikk finner vi ost, brød og parmaskinke, samt en flaske vin. Vi skal ha piknik i den lille byen Valderice. Men vinåpner har ikke butikken. Senere gjennomsøker vi hotellrommet uten resultat. Resten av bygget virker tomt og stille, så vi satser på bedre lykke oppe i byen.
I en liten alt-mulig-sjappe der en gammel mann nærmest går i ett med inventaret er vi heldige. Han stikker hånden inn i kaoset og ut kommer en perfekt vinåpner. Vi er reddet. Igjen.
Da vi uken etter går gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen i Trapani, ser mannen ved røntgenskjermen en gjenstand. Han stikker fingeren i munnen og lager et stort ”POPP”. – You like wine, sir? spør han Irish med glimt i øyet og tar fra oss åpneren.

2010
Irish blir med gutta på tur til Marokko, og litt for sent tenker jeg at han burde tatt med en vinåpner. Jeg får rett. Igjen kommer nok en gjenstand hjem til den lille samlingen vår, sammen med en flaske marokkansk vin.

Vi har snakket om muligheten for å designe en vinåpner som vil bli godtatt i sikkerhetskontrollen på fly, og likevel gjør en god jobb med å få korken ut av flaska. Imens ser vi jo også at flere og flere vinprodusenter ser ut til å gå over til skrukork. Vi følger utviklingen. :-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende