I Australia hadde de fleste vinflaskene vi kjøpte skrukork. Det var vi glade for. Da slapp vi nemlig å bekymre oss over mangelen på en vinåpner.
2001
Flyplassen i Panama City. Vi står ved sikkerhetskontrollen og opplever at noe har endret seg etter 11.september. Skarpe gjenstander får ikke være med på fly, og Irish er nå blant annet en leatherman fattigere.
Jeg tenker på sekken min som gikk glatt gjennom kontrollen. Da vi ankommer Quito noen timer senere drar jeg opp vinåpneren som jeg av en eller annen grunn hadde puttet i håndbagasjen. På et eller annet tidspunkt mellom Guatemala der vi kjøpte den og Panama mistet den ”armene” og fremstår nå som et sylskarpt våpen.
Men den har kommet godt med. Vinen vi kjøpte i Antigua, Guatemala var grei den. Værre var det med den vi smakte i Costa Rica, der selv Sprite ikke gjorde det lettere å få den ned. Vi lot flasken stå. Senere, i Ecuador, blir vi god venn med Concha y Toro.
2008
Vi vandrer gatelangs i København sent på dagen. Leonard Cohen er i byen og vi har kjøpt en flaske vin til konserten, som vi har tenkt å få med oss på den store plenen utenfor Rosenborg Eksercerplads. Butikken hadde ikke vinåpnere, så jeg spør i flere småsjapper vi finner langs veien. Til slutt er vi heldige. En bitteliten kiosk viser seg å ha vinåpner – jeg kjøper den siste han har. Leonard Cohen synger Halleluja.
2009
Første kveld på Sicilia. I en Spar-butikk finner vi ost, brød og parmaskinke, samt en flaske vin. Vi skal ha piknik i den lille byen Valderice. Men vinåpner har ikke butikken. Senere gjennomsøker vi hotellrommet uten resultat. Resten av bygget virker tomt og stille, så vi satser på bedre lykke oppe i byen.
I en liten alt-mulig-sjappe der en gammel mann nærmest går i ett med inventaret er vi heldige. Han stikker hånden inn i kaoset og ut kommer en perfekt vinåpner. Vi er reddet. Igjen.
Da vi uken etter går gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen i Trapani, ser mannen ved røntgenskjermen en gjenstand. Han stikker fingeren i munnen og lager et stort ”POPP”. – You like wine, sir? spør han Irish med glimt i øyet og tar fra oss åpneren.
2010
Irish blir med gutta på tur til Marokko, og litt for sent tenker jeg at han burde tatt med en vinåpner. Jeg får rett. Igjen kommer nok en gjenstand hjem til den lille samlingen vår, sammen med en flaske marokkansk vin.
Vi har snakket om muligheten for å designe en vinåpner som vil bli godtatt i sikkerhetskontrollen på fly, og likevel gjør en god jobb med å få korken ut av flaska. Imens ser vi jo også at flere og flere vinprodusenter ser ut til å gå over til skrukork. Vi følger utviklingen. 
6 kommentarer In " Vinåpner-utfordringen "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
mars 13th 2010 at 18:31
*ler*
Når jeg leste overskriften tenkte jeg med en gang: Jeg vant! *Skåler med en pinotage/merlot fra 2005 i dag. Fra odd Bins. Det er et brand som egentlig fortjener et blogginnlegg…en annen gang. Eller muligens litt senere når jeg er enda mer inspir*hikk*ert.
Skrukorkene kommer til å ta over for gummikorkene og de ekte korken Sole. Det er flere fordeler enn bakdeler med skrukork, og vinkjennerne (de jeg har snakket med i hvert fall) sier at det ikke har noe å si på smaken selv om det muligens har litt å si for selve opplevelsen av å åpne en ny flaske. Egentlig er det nesten bare fordeler… Men i dag drikker jeg en sånn med _ordentlig_ kork.
SaligSmil
*ler*
Jeg skal smake den marokkanske her etterpå…tror jeg (nysjerrig). Ellers blir det en slurk Guinness. Irish ville invitere til St.Patricks Day idag med noen venner, så snart står Irish stu på bordet, med trifle til dessert. Nammmmmm!
Ja, jeg har også hørt at det egentlig ikke har noe å si på smaken om man bruker vanlig kork eller skrukork. Jeg synes skrukork er meget praktisk, både hjemme og på reise, så ja takk – mer av det!
Ser frem til blogginnlegg om Odd Bins. Og klemmmm
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 13th 2010 at 21:30
Fin og billedskepende fortelling om utfordringer med vinåpner i forskjellige land.
Kjenner meg igjen.
Men skrukork er nå mest praktisk, og hvis skrukorker blir fremtiden, trenger ikke huset ditt å bli overfyllt av vinåpnere.
Ikke sant!
Dessuten er det lettere å frakte med seg halvfulle flasker underveis også
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 14th 2010 at 02:24
eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeh?
*kremt*
jeg drikker av prinsipp ikke vin med skrukork, selv om jeg har smakt det noen ganger. sorry – sånn er det bare, jeg er en jævla snobb, og velger heller øl eller vann da
er det forskjell på vin som er korket med naturkork, syntetisk kork eller skrukork? vel – de fleste ser hvert etter ut til å være enige om at det ikke er noen mekanisk/teknisk forskjell når det gjelder vanlige bordviner uten lagringspotensiale, men de er ikke særlig interessante i denne sammenhengen.
når det gjelder viner som skal flaskelagres har det vært vanlig teologi å anta at noe av grunnen til at de utvikler seg så fordelaktig (hovedgrunnen…?) er at naturkorken slipper inn øøøøøørsmå mengder oksygen over årene, og at det er denne oksideringen som modner vinen. derav også at flaskelagret vin kan “dø” på flasken – altså bli til den samme eddikken som vin blir til hvis du lar glasset stå i kontakt med oksygen litt for lenge….
nå har det imidlertid vist seg at de første vinene (som er ca 30 år gamle nå) som ble bedømt til å være fine nok til langtidslagring med skrukork er åpnet og smakt, og de har tilsynelatende utviklet seg like bra som de som ble lagret med naturkork …. så røyk kanskje den teorien?
(nå skal det legges til at disse vinene var australske, og jeg tror ikke en fin fransk eller italiensk vinbonde hører etter i det hele tatt
)
hmmmmmmmmmmmmmmmmm – jeg liker det uansett heller ikke *ler*
og håper at det finnes naturkork så lenge jeg lever i hvert fall…. ikke minst fordi vinopplevelsen er mye mer enn ren teknisk/mekanisk bedømming av den… det er … kultur, tradisjon og historie. alt det som forener oss med fortiden på en positiv måte og … nei – ingen skrukork, baby 
Hepp!
(og er det vanselig å få med seg vinåpnere da? jeg mener – jeg har faen tatt med meg bajonetter på fly – det er jo bare å sjekke inn bagasjen? eller?)
*ler*
Det måtte komme en reaksjon fra Pisto
Vel, av og til vil man dra på en liten tur med kun håndbagasje, fordi det er praktisk og billigere (særlig Ryan Air). Også er det det å _huske_ å ta med vinåpner i andre sammenhenger, noe vi ikke er så flinke til. Kanskje nå som jeg ser samlingen stadig øker her hjemme, og det har blitt et artig issue.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 14th 2010 at 08:59
*Humrer litt i morgenkaffen*
Og regnet med en kommentar…omtrent som denne fra revolvermannen.
Men jeg ser poenget, for all del. Jeg gjør det… Det er et helt annet, og mye kjedeligere, rituale og åpne en skrukork enn en flaske med ekte kork. Jeg tror Pisto bruker helt riktig begrep når han skriver om ‘teologien’ rundt vin. Den faller kanskje på empiriske undersøkelser og vitenskapelig testing, men den vil likevel leve videre blant både produsenter og vindrikkere.
Men så er det en annen grunn til å også fortsette å drikke viner med ordentlig kork (så lenge man har en åpner med seg). Korkproduksjon blir regnet for å være en svært miljøvennlig produksjon. I Spania og Portugal er skogene med kork-eik viktige for å redusere jorderosjon og forørkning. Dessuten er et en viktig inntektskilde for bønder i disse landene (spesielt).
Godt poeng, Chi
Jeg var forresten på en fabrikk i Danmark som lager alt mulig rart i kork – også klær! Veldig interessant, og noe jeg har lagret i bakhodet i tilfelle…jeg skulle finne på noe i den retning igjen.
Men du ser også den, Chi at Pistolero legger lista høøøøøøyyyyt her nå om han noen gang inviterer til middag?!
Pisto, jeg får store (nei, enda større) forventninger til deg nå altså. *ler*
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 15th 2010 at 14:31
Vinåpnerproblematikken ja. Det er liksom ikke det samme å trykke korken ned i flasken.
Men dere fikk da i hvert fall en ordentlig åpner til slutt. De første er jo ikke brukanes
Til Pisten, den snobben, så kommer heldigvis flere og flere gode viner nå med skrukork.
Den beste Sauvignon Blanc på polet, Twin Islands, Marlboro New Zealand hadde jeg i helgen. Nydelige dråper av sommer.
Flere Australske store vinhus har sagt farvel til kork på selv de beste vinene.
De kommer etter de andre også. De franske blir de siste, men de er jo i ferd med å miste publikumet sitt bortsett fra rike arabere og japanere
Du skal se den åpneren vi fikk til jul et år av en kamerat her… eneste som er dumt med den er at det MÅ være kork, ikke syntet. Det er en slags syl som pumper luft i korken så den presses opp og gir et champis-popp
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 15th 2010 at 15:16
Mmmm…jeg tenker at…en middag med Pisto på Pistos…eh…premisser ville være…litt av en opplevelse. På så mange vis.
Men jeg tar på meg utfordringen med å plukke ut noen passende viner. Det skal jeg alltids klare, selv om de ikke kommer til å være franske eller italienske.
Når det gjelder mine _egne_ kulinariske evner er de så begrenset at en middagsinvitasjon fra meg typisk betyr rundt bålet, og felles grilling. Det er nemlig en fiiiin måte å fordele ansvar på.
Jeg tror jeg sier ja takk, begge deler. Pistos premisser og leirbål-varianten. Og vin – helt klart! Sør-Afrikansk, italiensk, fransk, chilensk, australsk…jeg liker å prøve det meste. Bare den ikke er fra Costa Rica – har for dårlig erfraring med vin derfra.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende