lido

Han het Simone og var typisk italiener. Ciao, Bella og kyss på kinnet. Nå sto han omringet av fire norske kvinner ved Champs Elysées. Vi møttes i jobbsammenheng under moteuken, han var en av leverandørene våre og hadde for anledningen invitert oss med på et show på legenadriske Lido de Paris.

Vi fant bordet vårt, fikk champagne i glassene og jeg kikket ned mot scenen. Vi hadde fin plass.
Et år tilbake hadde jeg sett en dokumentar på skolen om et av Paris’ kabaretscener. Hvordan de valgte ut dansere, ikke bare fra danseferdigheter, men også høyden. Og siden mye av dansen foregår toppløs burde også brystene være noenlunde like.
Jeg hadde egentlig aldri tenkt på å se noen av disse showene selv, men nå satt jeg altså her, ved siden av en smilende Simone som skålte med oss og vi nøt showet alle sammen. Kulissene var virkelig imponerende, og en stund hadde de til og med en stor fontene på scenen.
Jeg tenkte på dokumentaren igjen, der de intervjuet syerskene som laget de utrolige kostymene.
For et håndverk! Mye håndsøm med fjær og glitter, fantasifullt og glamorøst. De er prangende og imponerende, ikke minst hodepryden som krever gode nakkemuskler for danserne som skal bære den. På høye hæler, balanserende på smale platåer, som på toppen av en kake.

Lido er en institusjon, der artister som Edith Piaff, Marlene Dietrich og Josephine Baker har opptrådt, for å nevne noen.  Et suksessfullt kabaretkonsept med middag og champagne som inviterer deg inn fra Paris’ aveny nummer én, Champs Elysées.

Ah, c’est beau!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende