villesvanerVille svaner
Jung Chang
Flere ganger måtte jeg legge fra meg denne boken. Trekke pusten, bearbeide og ta innover meg det som sto der. Av og til hadde jeg lyst til å kaste den fra meg i ren frustrasjon og irritasjon og det betyr ikke at boken var dårlig, tvert imot! Uten å bli sentimental eller svulstig beskriver Jung Chang et Kina før, under og etter Mao sett med tre generasjoners øyne. Hun begynner med sin bestemor, en liten kvinne som fikk føttene surret og snørt og i en alder av fjorten år ble konkubine. Så hennes mor, som idealistisk og lidenskapelig sluttet seg til kommunistene i en tid med mye politisk ustabilitet, der kommunismen syntes å være en lettelse for et folk som hadde lidd altfor mye. Til slutt får vi hennes egen historie, om hvordan det var å vokse opp med foreldre som begge var dedikert til kommuniststyret og hvordan hun selv ble rødegardist for så å oppdage hvilke umenneskelige og grusomme handlinger folk ble utsatt for.
Jeg har fått en bedre forståelse for ikke bare Kina og kommunismen med denne boken, men også menneskesinnet. Hvordan frykt, indoktrinering og massesuggesjon kan skape torturister av de fredeligste unge sjeler.



tamanrassetMannen fra Tamanrasset
Helge Baardseth
Endelig fikk jeg ro til å lese denne boken. Selv om den ikke er så stor, ville jeg ha godt med tid og kose meg med de små historiene Helge Baardseth forteller fra mange av hans reiser. Han tar oss blant annet med til Senegal, Marokko, Signapore og Mexico, og nesten gjennom et liv. Boken tilbyr slike små historier man deler rundt leirbålet, over en kaffe med nye venner, eller til bords i hyggelig lag. Historier på godt og vondt, som maner til ettertanke, men som også får en til å dra på smilebåndet.
Jeg kjenner jeg lengter ut dit igjen nå. Ut i verden der en annen puls slår enn den jeg kjenner hver dag her hjemme, hverdagspulsen. Takk for inspirasjonen, Helge!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende