Enkelte steder man besøker setter sine spor i den forstand at de trigger nysjerrigheten – man vil se mer, eller kanskje man bare hadde det veldig fint der, og vil oppleve det igjen. Her er tre steder jeg gjerne vil besøke igjen.

Kangaroo Island

I 2007 tilbragte jeg tre deilige dager på denne øya som ligger litt sør for Adelaide i Sør-Australia.
Her er vidstrakte strender med pudderhvit sand, spennende klippeformasjoner, og en deilig laid back livsstil i tillegg til at du er garantert nærkontakt med øyas ville dyr.
Her bodde jeg i en velutstyrt hytte, kun to minutter fra deilige Vivonne Bay, og med bølgesus som søvndyssende effekt hver kveld. Søte små wallabier og possums kom frem til verandaen hver kveld for å snuse etter mat.
Da jeg skulle skrive inn en hilsen i gjesteboken siste kvelden ble jeg sittende og lese litt i hva tidligere gjester hadde skrevet. En tysk familie som hadde tilbragt en uke her under jul og nyttår fikk meg til å lengte tilbake allerede før jeg hadde reist herfra. Det slo meg nemlig at en slik uke akkurat her…hadde passet meg helt perfekt!

Bolivia
Besøket i Bolivia var et spontant påfunn, da Irish og jeg likevel var så nærme (Titikacasjøen, Peru)
Tre netter i La Paz fristet ikke til gjentakelse, men fjellene som omkranser byen fristet veldig – det er et utrolig flott syn, og alle jeg har snakket med som har reist rundt i dette fjellandet har vært begeistret.
I tillegg er det flere spennende ruiner her som jeg veldig gjerne skulle kikket mer på, for eksempel Tiahuanacu.

Sark
Dette er den minste av de britiske kanaløyene, og jeg hadde en dagstur hit da jeg var på språkreise på Jersey. Jeg tror det er bare en ca. 600 som bor her. Det spennende med øya, husker jeg, var at den var bilfri. Kun traktor og sykkel er tillatt på Sark, eventuelt hest og kjerre om man foretrekker det.
Det som også er litt spesielt med Sark er at den kalles Europas siste føydalstat! Øya styres av en lensherre og mange av lovene her er uforandret siden 1565.
Øya er som sagt ikke stor, og det var en behagelig opplevelse å traske rundt her på de små veiene. Posthuset var bittelite og den lille samlingen hus du kommer til etter bakken opp fra fergen er nesten litt eventyraktig. – A bit oldy worldly, som jeg tror Irish ville sagt.
Jeg skulle gjerne reist hit igjen, og kanskje tilbragt noen dager her. Det moderne Europa innhenter den lille øya, så det hadde vært moro å oppleve den én gang til skulle det skje store endringer her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende