
– Hvem er det som står på toget og sier ”Bø!”, spurte min morfar med glimt øyet. – Konduktøren! humret han like etter, fornøyd med vitsen sin.
Nå nesten 30 år etter sitter jeg på Sørlandsbanen med retning Stavanger. Grepet av et øyeblikks nostalgi bestemte jeg meg for å ta toget bortover da jeg skulle besøke en tante på Jørpeland.
Det er en del år siden sist jeg tok toget hit. Jeg tror jeg var tolv år da jeg begynte å fly mellom Torp og Sola med Norsk Air. Den gang fremsto Torp som en brun kafe og ikke den moderne travle flyplassen den er idag.
Men før dette var det altså NSB som gjaldt, og jeg husker vi ofte satt i røykevogna, siden både mormor og morfar røkte. Jeg husker karaflene med halvdødt vann og togsykeposene, og jeg ventet i spenning på serveringsvogna så jeg kunne kjøpe Kvikk Lunch. Så begynte vi å reise i røykefrie vogner, for mormoren min, som jeg oftest reiste med, sto heller ute i gangen og tok sin blås der.
Det var stasjonene Bø selvfølgelig, og Marnadal (hvor jeg alltid tenkte på Arendal, og mormor lærte meg regla på Sørlandsbyene*) og i Kristiansand var man liksom halvveis. Her snudde de også setene. Og så var det etter Moi hvor jeg satt med hjertet i halsen og tittet lang langt ned skråningen og tenkte at her gikk toget ekstra sakte for ikke å ramle ned, og når mormor tok toget alene fikk hun streng beskjed om å stå ved døren slik at hun kunne hoppe ut dersom toget skulle miste festet.
Så var det Bryne og så var man fremme etter en lang dag og humpingen fra toget satt liksom i kroppen en stund etterpå.
Det er en lang dag idag også, men likevel føles det som om reisen går radig. Tiltetoget gjør meg ør i hodet og jeg sovner flere ganger. Men jeg er våken nok til å registrere at flere av mine merkesteder antagelig befinner seg utenfor de mange tunnellene den dag idag, og at banen kanskje er kortet noe inn?
De snur fortsatt setene i Krisitiansand, men jeg holder ikke pusten etter Moi. Istedet forsvinner toget inn i nok en tunnell, og vips, er jeg fremme.
Grei nok tur til minipris, 399,- (Hadde jeg vært litt kjappere hadde jeg fått den til 299,-)
* Kan du Sørlandsbyene på rams? Reven Tok Alle Gjessene Lørdag Kveld…


4 kommentarer In " Sørlandsbanen – med et snev av nostalgi "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
juli 28th 2009 at 22:07
Risør….Tvedestrand ….Arendal…..Grimstad….Lillesand….Kristiansand
Hehe
Flink!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 28th 2009 at 22:54
hahaha – siden jeg kommer fra akkurat motsatt side så lærte vi “Lille Grimme Arne Trenger Ris” ….
(Elvira Nicolaysen kommer forresten fra Moi. tenk det
)
Viva!
Elvira Nicolaysen…ah, visste hun var “nedi der fra”, men ikke eksakt hvor.
Mo(i)rsomt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 29th 2009 at 07:58
Dette var velkjent barndomsnostalgi for min del også, men ikke helt i samme retning. Jeg tok toget til Kragerø hvert år, og det føltes alltid som en skikkelig spennende ekspedisjon på alle vis.
Men jeg kom meg alltid av på riktig stasjon…kremt…i motsetning til i godt voksen alder da det innimellom blir litt på lykke og…eeeeh…fromme.
*Klem*
Og kanskje vi burde bli flinkere til å se alle turer som en ekspedisjon. Stor eller liten….?
Jeg vet hvertfall med meg selv at så sjelden jeg er i Oslo for tiden, så blir hver tur inn dit en liten greie. Kos
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 12th 2009 at 10:46
Kan nok den regla der ja. Likte også Pistens regle.
Men så har du fortsettelsen da?
“Mikkel farer fort!”
Ikke så vanskelig å tenke seg
Det må bli Mandal, Farsund…(?) og Flekkefjord
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende