Slik skal livet være: varm sol, en beach bar og med tilgang til deilig innbydende hav.

Vi begynner i Trapani i vest, der vi plukker opp en leiebil. Da Irish får spørsmålet om han vil oppgradere til en større bil rister han på hodet. Fiat Pandaen som er booket er eksakt hva han ville ha. På Sicilia er det nemlig størrelsen som teller – jo mindre jo bedre. Når vi tuter i svingene for å gi oss til kjenne for eventuelle motgående kjøretøy sier det seg selv at veiene er ganske smale mange steder, og trafikken til tider kaotisk.
Idag kan du komme deg rundt øya på en ny stor motorvei, men det er jo på de mindre veiene man ser godbitene, så store deler av turen går utenom motorveiene.

I Trapani handler vi inn ost, parmaskinke, brød og vin før vi setter kursen for Valderice der vi skal bo første natten. I en park, med utsikt til en flott solnedgang har vi en enkel middag før vi tar en tidlig kveld på Villa Sant’ Andrea.

Dagen etter er vi tidlig oppe, og den lille Fiaten tar oss opp de bratte veiene til middelalderbyen Erice der et slottet Castello di Venere dominerer silhouetten. Dessverre er det stengt da vi er her, men vi gråter ikke for det. Utsikten herfra er nesten verdt turen opp hit i seg selv, og den sjarmerende landsbyen innbyr til en rusletur gjennom de smale gatene.
Det er overnattingsmuligheter her oppe også, men i en litt annen prisklasse enn det vi ville bruke nå. Det gjør ingenting. Dessuten tror jeg vi ville våknet til håndverkere om morgenen, for her ser det ut til at hele byen er et eneste stort oppussingsprosjekt i forkant av høysesongen.




Klokken er midt på dagen da vi setter oss i en godt oppvarmet bil og kjører mot Palermo. Vi hopper glatt over Sicilias hovedstad denne gangen, mister tellinga på antall tunneller på A20 mot Messina, og finner frem veibeskrivelsene til neste overnattingssted. De tar oss vekk fra motorveien, og opp bratte bakker til Piraino som klamrer seg til klippekanten. Til slutt står vi foran rommet vårt i det nydelige La Rosa del Mare der vi har en utsikt som tatt ut av en turistkatalog til de Limpariske øyer, øygruppen som står på UNESCOS verdensarvliste.

Det skal være gode dykkemuligheter der ute, men det får bli en annen gang. Imens får vi nyte utsikten dit.
Høysesongen har ikke startet på Sicilia ennå, og vi er tydeligvis de eneste gjestene på hotellet. Eieren virker ikke lei seg for det, for så fort vi har sjekket inn kaster han seg på motorsykkelen med retning stranden.
Vi følger etter og blir guidet ned de bratte veiene til en koselig beach bar og en deilig strand. Kald Messina-øl kommer på bordet, og nytes i lange slurker før vi finner frem badetøy og hopper i havet.
- Tenk å ha det slik hele tiden, sukker jeg fornøyd til Irish. Han nikker enig, og vet at det er mulig. Åtte år i Karibien beviste det.


På kvelden spiser vi deilig middag på La Lampara. Pizza til Irish, pasta med akkar i spicy tomatsaus til meg. Og en flaske deilig lokal rødvin. Ved nabobordet sitter et større selskap, og jeg vet ikke hvor mange retter de spiser, men det ser aldri ut til å ta slutt. Da desserten, en iskake, kommer på bordet taes det bilder, og etterhvert får vi jammen smake en kakebit vi også.
Den ene kvinnen i selskapet kommer bort til oss og forklarer, iskaken er nemlig laget av kveldens hovedperson. Han er iskakemester i byen. Vi nikker, smiler og takker – kaken er kjempegod!


Jeg liker meg her. Den lille byen med den deilige stranden, hotellet med den vakre utsikten til øyene og det avslappede holdningen. Hit vil jeg tilbake!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende