- Who are those girls? spurte en limousinsjåfør sin kollega som hadde bilen full av feststemte jenter.

Jeg gikk nedover Christian Kroghsgate og smilte fornøyd. De siste timene hadde jeg mimret med tre tidligere kollegaer over en god middag på Delicatessen i Oslo. Det var godt å se dem igjen alle tre – de var seg selv lik, og det var godt å kjenne at tonen mellom oss fortsatt var like god, selv nå åtte år etter at jeg forlot firmaet.
Et av minnene som ikke var til å unngå var Las Vegas-turen. Herregud, vi vil aldri glemme Las Vegas, der vi brukte majoriteten av de dagene vi skulle være borte på å reise til og fra. Det ble med andre ord et kort og intenst opphold.

Da det amerikanskeide selskapet vi jobbet under ville samle alle de ansatte i Europa og USA falt valget på Las Vegas. Det ble en heidundranes sammenkomst med seminar, party og pep talk. Så tilnærmet religiøst som bare amerikanerne kan få det.
Vi fikk en liten søt koffert med program og masse gadgets (alle med firmalogoen på selvfølgelig) i hånden før vi ble innlosjert to og to på Mandalay Bay Hotel. Garantert utsikt, king size bed og telefon på toalettet.

Det gikk i ett de neste få dagene vi skulle være der. Vi måtte faktisk stikke av fra hele seminaret en stund skulle vi få SETT noe, for selv om byen er nattens by når alle neonlysene kan gjøre den vakker, er det noe med å se det hele i dagslys også.
Vi tok limousin til kjøpesentrene. Siden vi var en del jenter var det billigere enn taxi. Uansett hvor vi var kunne vi se slot machines. På flyplassen, på bensinstasjonen, på kjøpesentrene og selvfølgelig hotellene som også gjerne huset casinoene.

Noen våknet tidlig om morgenen til soloppgang over Nevada-ørkenen, noen ble med på yoga på hotellets egen strand, noen ville shoppe mer og noen ville prøve lykken i casinoene.
Limo-turen ga mersmak og siste kvelden skulle vi saktens kjøre limo igjen før den store festen. Det var pene klær, drikke, Las Vegas’ lengste limousin og en kjempehyggelig sjåfør som viste oss severdighetene. Da sjåføren stoppet bilen kom en kollega av ham opp på siden og lurte på hvem i all verden alle disse jentene var. Jeg husker jeg skled to meter avgårde på de sorte skinnsetene da han bråstoppet.

Så var det fest hele natten og jeg begynte å tro ryktene som sier at de tukler med luften i casinoene så du ikke skal bli trøtt. Halv åtte om morgenen satt jeg med vidåpne øyne og bredt smil og hadde champagnefrokost med stekte egg, pølser og poteter. Jeg takket nei til bloody mary fra en kollega da vi slappet av i baren som selvfølgelig aldri stengte. Fortsatt våken, fortsatt blid. Ingen vinduer, ingen klokker.

Jeg sov i forsterstilling i flysetet hele veien hjem.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende