Det enkleste er ofte det beste, heter det. I all enkelhet var jeg lykkelig, selv om jeg delte sengen med en kakerlakk.

- Ønsker du virkelig å ta på den der?
spurte min venninne sjokkert. Jeg kikket ned på sengen min og på kakerlakken som hadde tatt plass på puta mi. Hver kveld når jeg kom «hjem» lå den der, og jeg måtte jage den bort.

Det er egentlig utrolig hva man venner seg til av komfort, eller mangel på sådan. Da vi satt i hver vår digre seng på et hostel i Puerto Escondido i Mexico mente min venninne at rommet mest sannsynlig var det fineste vi ville ha i løpet av hele turen. Hun fikk forsåvidt rett i det. Hvertfall på mange måneder.

Nå kikket jeg ned på sengen i det enkle rommet. I den vakre byen Antigua i Guatemala hadde vi funnet et krypinn til en billig penge og uten bråkete backpackere utenfor døra, som vi opplevde et par netter før på et annet hostel. Vi flyttet hit for å få sove rett og slett. Badet var røft, vannet som piplet ut av dusjen var lunkent, og doen stinket mystisk. Senga delte jeg med en kakerlakk (ikke samtidig heldigvis, vi sov der på skift) og jeg sov godt her! Kanskje var det av utmattelse etter sene kvelder med nye venner, eller kanskje fordi senga virkelig var god tross sitt utseende og selskap.
Når jeg våknet om morgenen dro jeg til side den slitte gardinen og kikket ut på vulkanen som vokter over byen. Og jeg var lykkelig! Ingen bekymringer, og med masse tid og nye herlige venner. Helt enkelt.

(Beklager den uredde sengen! :-) )

Tips oss hvis dette innlegget er upassende