På øya Borneo finner du det lille sultanatet Brunei, kanskje kjent for mange takket være den svenske Kungens uttalelser om landet.

Han måtte unnskylde seg, for det frie landet han skrøt av har sterk styring av presse, og politisk opposisjon er visstnok forbudt.
Da vi reiste til Australia sist, fløy vi Royal Brunei Airlines fra Heathrow da disse hadde de beste prisene denne gangen. Flyene var fine, hyggelig staff ombord, det var forholdsvis romslig med tanke på benplassen, og maten var ganske ok den også (med unntak av omeletten, men det klandrer jeg dem ikke for – den er like ille uansett hvem du flyr med!).

Vi hadde ikke tenkt på at Brunei jo er muslimsk og at flyselskapet dermed blir berørt av dette, for hver flight startet med en bønn, og hele veien kunne vi se – i tillegg til info om høyde, fart, tidspunkt på destinasjon og temperatur – hvilken retning Mekka var.
Det kjedelige for oss var kanskje at det heller ikke var noen alkoholservering på flyet. Selv om jeg aldri drikker noe særlig på fly, så er det hyggelig å ta et glass og feire at nå er ferien sannelig i gang.

Etter mellomlanding i Dubai satte vi kursen mot Brunei der vi skulle ha 18 timers(!) opphold før flyet fortsatte til Perth. Med tidlig start fra Heathrow og påfølgende lang flytid sier det seg selv at man blir rimelig trøtt i transit. Irish hadde sjekket priser og mulighet for å tilbringe transit-tiden i flyplassens SkyLounge i Brunei. Han fant etterhvert ut at det faktisk ville lønne seg å heller booke et hotel i selve Darussalam, og sove der. Å forlate flyplassen for noen timer er ikke noe problem.

Da vi landet i Brunei var det formiddag, sol og 28 grader! Vi hadde boots, bukser og fleecegensere på oss i tillegg til jakke på armen. En bil fra hotellet ventet på oss og kjørte oss til LeGallery Suites Hotel, et kjempefint boutique hotel med hyggelige ansatte. Interiøret var stilig, og etter en dusj (der ene veggen i dusjen var vindu mot soverommet) hoppet vi til sengs for å sove ut litt, med ambisjoner å se litt av Brunei når vi våknet igjen.

Hadde vi hatt litt mer egnet tøy for varmen (og kulturen) og ikke vært så stuptrøtte kunne vi blitt med på guidet tur rundt i det lille sultanatet der vi hadde fått med oss båttur, typisk lokal bebyggelse, palasset til sultanen og mangroveskogen der neseapen holder til. For å nevne noe.
Neseapen, med det noe spesielle utseendet fasinerer meg – jeg skulle veldig gjerne se en slik en dag! Den ligger nok på samme liste som aadvarken.
Vel, øya Borneo rommer mange skatter, blant annet orangutangene og store arealer med regnskog – et sted man absolutt bør se mer av med andre ord.

Det var mørkt da vi våknet igjen og jeg satte meg ute på den lille terassen for å kjenne på varmen. Den høye luftfuktighten fikk meg til å sitte ganske så stille mens kveldsbønnen fylte luften. Var det ikke slutten på Ramadan snart forresten? Jeg var ikke sikker.
Det var ikke mange ute i gatene da vi kledde på oss og gikk ut. På et kjøpesenter like ved fant Irish noen denimbukser. Det var ikke så mye å ta seg til for oss før vi måtte sjekke ut og komme oss til flyplassen igjen. En restaurant tilknyttet hotellet var stengt, og ellers virket det dødt overalt.
Da vi stilte oss i kø for å boarde flyet igjen føltes det godt å ha sovet litt ut i en skikkelig seng. De som hadde tilbragt alle timene på en benk på flyplassen så slitne ut. Og ennå hadde vi en del timer igjen å fly.


For hver flight fikk vi utdelt disse små pakkene med sokker, sovemaske, ørepropper, tannbørste, tannkrem og en snor. Med mellomlandingene ble det en del boardinger, og dermed en del pakker.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende