Vi hadde et mål med oppholdet vårt i Launceston: Vaske klær!

Da Irish og jeg troppet inn hos Launceston Backpackers hadde vi et desperat behov for å få vasket tøy – vi hadde ikke noe rent tøy igjen! Den tidligere føderale bygningen var romslig, hadde stort kjøkken til disposisjon, vaskerom og virket som et hyggelig sted å være.
Vanligvis ville de hatt rom til disposisjon og vel så det, men akkurat denne uken hadde et helt musikkorps kommet oss i forkjøpet så alt var dermed fullbooket nå.

Damen i resepsjonen tilbød seg å ringe et par andre steder for oss, noe vi selvfølgelig takket ja til. Det første stedet hun ringte var en pub nede i gaten som visstnok hadde noen rom, men siden de ikke hadde noen vaskemaskin til disposisjon takket vi nei.
Og godt var det for da hun ringte til sted nummer to viste det seg at disse hadde både rom og vaskemaskin – og stedet var utrolig sjarmerende og hyggelig – jeg vil si bedre enn Launceston Backpackers! Vår hjem for den neste natten skulle derfor bli Arthouse Hostel.


- Hell i uhell, sier jeg til Irish der vi sitter i den lille bakgården til hostellet. Bygningen bak oss har skjeve vegger og gamle møbler i en sjarmerende setting. Jeg erklærer at Launceston er et riktig så hyggelig sted å slappe av en stund. Irish ordner med vaskemaskinene, lager middag og kommer ut med et glass vin til meg. Vi skåler og bestemmer oss for å bli her et par netter. Se litt av byen.

Morgenen etter inntar vi frokosten på verandaen i 2. etg. med utsikt mot byen, før vi rusler over brua som tar oss til flotte City Park der de har 13 Macaque-aper. «Hear no evil, see no evil, speak no evil»… Det er hvertfall det jeg tenker der tre av dem sitter på rad nede i gården deres.

Vi sjekker internett, spiser lunch på en av cafeene og går tur opp Cataract Gorge til First Basin, byens populære utflukssmål og et populært sted å bade. Her er en restaurant, et nydelig lysthus fra eldre dager og en velpleid gressplen der påfugler spankulerer rundt.
Det er så jeg tydelig kan se for meg fornemme damer i like fornemme klær med parasollene sine i skyggen av de grønne trærne i en eldre tid.


Om kvelden går
vi ut for å høre liveband. Vi trenger ikke gå langt. Iskald Mercury blir bestilt, og lokale singer songwriters gjør en grei gig. Da vi kommer ”hjem” til hostelet sitter en nordmann vi har kommet i prat med tidligere på dagen og ser på gamle «Friends»-episoder. Han har bodd en stund her på Arthouse mens han leter etter jobb. Han reiser rundt i Australia et års tid og tar jobber her og der – heldiggris.



To netter går
fort, og jeg synes virkelig det er trist å dra da vi hiver sekkene inn i den lysblå bilen igjen. Vi må sørover til Hobart nå, men først tar vi en liten tur i retning nord til Platypus House.
Irish vil ikke forlate Tasmania uten å ha sett en platypus, eller nebbdyr som de heter på norsk.
En artig liten sak. Vi hadde håpet å se dem i det fri, men de er sky og er mest aktive om natten. Derfor blir det et besøk på dette senteret istedet.

Vi begynner med å se en film om dyrene. Følger med en liten gruppe forskere som kartlegger nebbdyrets daglige atferd. Da filmen er over blir vi med en guide inn i et rom der vi får se en liten kar i et akvarie. Herre min hatt så kjappe de er i vannet. Jeg prøver febrilsk å få tatt et bilde av den, men det er ingen enkel sak.
Guiden tar oss inn i et annet rom der en annen krabat skal være lettere å få kikket ordentlig på, men idag har han bestemt seg for å være vrang og holde seg skjult bak noe grass. Også nebbdyrene er rammet av sykdom som fører til at mange dør. Jeg spør om det er noen sammenheng med denne sykdommen og den tasmanske djevelens kreftsykdom, men det er ikke noe som tyder på det.

På samme senter er også echidnaer, en type pinnsvin. Vi får se dem få mat og de er kjempesøte der de vralter rundt. Morsomt å se de lange tungene snirkle inn maten.

Bildet i midten fant jeg på Google  – det gir et litt bedre inntrykk av nebbdyret enn bildet jeg tok selv  (øverst) :-)

Så bærer det sørover mot Hobart. Vi dropper motorveien og tar en indre vei istedet. Dermed får vi med oss flott landskap, innsjøer og små byer på vei ned sørover.
Det er sent på ettermiddagen da vi tar inn på Pickled Frog, en fullstappet hostel som har rom til oss kun for den ene natten. Vi trenger rom for to netter. Uansett finner vi oss ikke helt til rette her, og en kjapp titt på et par steder i samme kvartal gir ikke veldig lyst til å flytte dit heller, så til slutt booker vi oss inn hos et YHA nord i Hobart.

Igjen er vi heldige å få en dag før avreise slik at den passer med byens marked – det populære Salamanca Market nede ved havna. Markedet er en attraksjon, og her finner du alt fra keramikk, tredreide fat, solbriller, frukt og grønnsaker, musikk, underholdning m.m. Da vi forlater markedet går vi en runde i kvartalet bak Battery Point, gjennom det sjarmerende Arthur Circus.


Vi kjører opp til nordbyen og YHA tidlig på ettermiddagen og finner nøkkelen de hadde lagt ut til oss. Det er mer som et pensjonat her og de felles baderommene er kjempekalde.
Et par kilometer nede i veien er en rekke cafeer og barer. Her spiser vi deilig middag, drikker Mercury og på kvelden får vi med oss et par liveband før vi kryper til sengs – siste natten i Tasmania.
Det plaskregner og jeg fryser – tross at vi har varmeovnen på blir det liksom aldri ordentlig varmt i rommet. Da vi våkner dagen etterpå forstår vi hvorfor. Mt. Wellington, fjelltoppen som ruver over Hobart, er hvit av snø. Jeg gidder ikke vurdere å dusje en gang.
Unødvendig å si at vi gleder oss til å levere tilbake leiebilen og fly til Melbourne igjen.

Alt i alt – Tasmania var en utrolig flott opplevelse. Som sagt: veldig likt Norge, men likevel med en touch av Australia. Jeg elsket Wineglass Bay og Cradle Mountain og vil helt klart komme ned for å oppleve mer av naturen her. Og cideren.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende