Hele fire ganger er vi innom Melbourne. Byen blir nesten som en base der vi løper inn og ut for å plukke opp en campervan eller reise til og fra Tasmania.

Melbourne Metro YHA er så og si alltid fullt. Hostellet er et praktesemplar av et moderne overnattingssted tilrettelagt for backpackere. Jeg kaller flere av disse hostellene for IKEA showrooms, og til dels er de det. Interiøret, fargene og de praktiske løsningene har løftet det hele til et nytt nivå. Big business-nivå.

Irish og jeg sitter med hver vår middagstallerken og en flaske «bubbly» i en av de myke sofaene mens «Travel Pete» auksjonerer ut turer rundt om i Australia. Noen får et billigere dykkersertifikat på Great Barrier Reef, mens andre hopper på en tur langs Great Ocean Road.
Vi bor i dorms her siden vi bare har en og en natt av gangen før vi reiser videre. Nede ved loungen har vi fått kjøpt god og billig mat – perfekt ikveld.

Etter middagen vil Irish ut og finne live musikk. Vi orker ikke gå langt ikveld, så vi ender opp på The Drunken Poet, en koselig liten irsk pub i Peel St, rett ved Victoria Market. Hver onsdag har de konseptet «Wine, Whiskey and Women» – kun kvinner spiller disse dagene. Kveldens artist spiller mye singer-songwriter låter, og hun er flink. Tålmodighet har hun også tross den høylytte gjengen som sitter rett foran henne.


Neste gang
vi er tilbake i Melbourne tester vi hostellets takterasse. Det beste med hele hostellet er nemlig takterassen. Nesten 360 graders utsikt kan man ikke klage på! I solen nyter vi kald øl og ser utover Melbournes skyline. Et sted nedi der ligger en liten gateflik jeg vil vise Irish.
Jeg tar ham med for å finne gaten som er dedikert til et av hans favorittband, AC/DC.
1. oktober 2004 fikk Corporation Lane det nye navnet ACDC Lane som en hyllest til bandet. Skråstreken mellom AC og DC uteble fra navnet da det strider imot reglementet til Office of the Registrar of Geographic Names.
I en bakgate finner vi skiltet og da vi titter ned gatesnutten er veggene tapetsert med plakater og grafitti. En nattklubb holder også til her. Røft og rocka – det er slik det skal være.


Som vanlig blir
det mye trasking på oss – også i Melbourne. Jeg skulle gjerne fått med meg mye mye mer av byen, så her noen av de få tingene vi får med oss ved siden av en liten smakebit av Victoria Market:

City Circle Tram - en gammel trikk som gratis tar deg med på en runde i byen. Du kjører forbi det meste av de interessante områdene som ligger sentralt. Hele runden tror jeg tar ca. en time.

Vi hopper av igjen i Nicholson street og går herfra opp til Melbourne Museum, hvor vi tilbringer 3-4 timer. Museet er stort og har mange forkjellige utstillinger. Vi ser alt fra grafisk design til byens historie, et lite stykke regnskog, Australias edderkopper og en utstilling om menneskekroppen.


Melbourne Muesum ligger bak denne flotte bygningen

I Brunswick Street er vi for tidlig ute til at konsertene har startet ennå, så vi finner en myk sofa å sitte i på The Black Cat. Baren gir meg av en eller annen grunn assosiasjoner til gamle Jazid i Oslo da det lå i Møllergata. De gamle møblene kanskje…for Jazid var mørkere og mer nakent dekorert enn denne.

Det blir ikke Pie floater på Irish denne gangen heller, han hadde nemlig håpet på å få smakt på det her. Istedet passer vi på å få oss en siste Fish and Chips på hostellet før vi forlater Melbourne. Jeg får også en siste smak av min favorittcider fra Tasmania. Du får høre mer om den senere i et innlegg fra Tasmania.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende