Jeg ligger på en stor sandstrand og later meg. Foran meg er Atlanterhavet som sørger for en behagelig bris over den karibiske øya jeg befinner meg på.

Orkansesongen har begynt, men foreløpig er alt bare fryd og gammen. Noen regnbyger her og der ønskes bare velkommen da det kjøler ned den varme luften litt.

Jeg kikker opp på himmelen foran meg. Ser skyer komme inn fra det store havet. Én sky er det helt klart regn i. Den er ikke stor, men dens bane kan jeg se er rett i min retning.
Jeg snur meg og ser i retning leiligheten jeg bor i. En fem minutters gåtur unna. Skyen er liten nok til at leiligheten vil slippe unna. Det vil andre enden av stranden også.

Jeg pakker sammen t-skjorten og skjørtet mitt + et par andre ting som ikke kan bli vått, legger det i posen som så blir plassert under noen palmeblader. Der bør det ligge trygt fra regnet.
Da jeg legger meg ned på sarongen igjen kommer de første regndråpene. Kort tid etter er jeg nydusjet, sarongen jeg ligger på våt, og solen igang med tørkingen. Det tar ikke lang tid.

Jeg snur meg og ser etter skyen. Den er på vei videre innover øya. Det kan ikke være mange meterne i bredden den dekker, og for de fleste som måtte komme i dens vei er den nok bare en velkommen avkjøling.

Den lokale regnbygen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende