Nok et øyeblikk der man klyper seg i armen og lurer på om en dag virkelig kan være så perfekt. I Adelaide nyter vi det gode liv.

Jeg elsker å være her! Irish og jeg startet dagen med å ta trikken inn til sentrum og Central Market der vi møtte min venninne Kathy til lunch. Ved The Big Table har vi kjøpt hver vår sandwish og i tillegg sitter jeg med en skål med den deiligste potetsalat og couscous-salat. Jeg må tilbake hit igjen en dag rett og slett, så godt er det

Kathy er den perfekte vertinne. Hun har utstyrt oss med nøkkel til huset, kart og tidtabeller, så det er bare å gå ut og utforske. Og vi får kjøre vårt eget løp, Irish og jeg.
Vi hadde en deilig middag hjemme hos Kathy og hennes samboer kvelden i forveien, og det var godt å se dem igjen! Mens vi nippet til et glass lokal rødvin, ringte Irish til Mark – dykkebuddyen hans fra Exmouth. Vi ble invitert til å komme ut til Bridgewater Mill – vingården Mark jobber for. Selvfølgelig takket vi ikke nei til det.

Etter lunch løper Kathy tilbake til jobb, og vi finner vi veien til Bridgewater Mill og Petaluma, hvor vi får en liten omvisning av Mark: i kjelleren der alt lagres, i korkerummet, og selvfølgelig – til vinsmakingsrommet.
- Petaluma Chardonnay smaker utrolig friskt, smatter jeg og ser på Joe.
Han smiler fortsatt etter den musserende vinen Croser 2006. Tørr og perlende.
Vinsmakingsrommet er utrolig sjarmerende og gir en litt eksklusiv følelse, særlig med det store sorte flygelet, høyt plassert bak baren. Så holdes det bryllupsfester og arrangement her innimellom.

Dagen etter har Kathy og hennes kjære planer, så derfor passer det fint at Mark og Katrina har bedt oss med på vinsmaking i MacLaren Vale.
Irish og jeg tar buss til Aldgate der vi blir plukket opp og tatt med hjem til dem. I usjenerte nydelige omgivelser bor de, og vi blir litt bedre kjent mens vi drikker te og spiser frukt.
Da vi tar fatt på veien ned mot MacLaren Vale kjører Mark småveiene, og det er utrolig sjarmerende her! Glem motorveiene – her er det flott!

Første vingård er Scarpontoni der vi får smake vårt første glass med Sparkling Shiraz*. Jeg vet ikke om Australia er det eneste landet i verden som produserer musserende rødvin, for det er det det er. Ikke pink champagne. Den er god. Akkurat første slurk er litt uvant, men så blir det bra.

Mark har reservert bord til oss på Star of Greece. Vi fikk anerkjennende blikk og nikk «hjemmefra» da vi nevnte for Kathy og hennes kjære at vi skulle hit, så nå gleder vi oss.
Det er her jeg må klype meg i armen. Den knallblå himmelen med en strålende sol, det blå havet og en nydelig sandstrand. Et gammelt vrak man kan snorkle ved, og restauranten i seg selv – upretensiøs, sjarmerende og med nydelig mat. Barramundifisken jeg har bestilt smelter på tungen. De andre har valgt hvitting til hovedrett. Katrina plukket ut vinen til maten, en australsk Riesling.
- Og jeg som ikke er begeistret for Riesling vanligvis, smiler Irish.
- Denne er virkelig god.

Klokken går litt fra oss. Det er sent da vi kommer til vingård nummer to, men vi rekker litt vinsmaking hos Coriole, der Mark kjøper en flaske nydelig Chenin Blanc til oss. Vinen er Katrinas favoritt og med rette.
Vi rekker ikke Kay Bros, en annen favoritt-gård til våre nye venner. Den får vi ha tilgode en annen gang.

Dagen er ikke over ennå. Paret tar oss med til Stirling der vi kjøper et fat ost og kjeks som dagens dessert. Med vin til. Vi tar oss god tid her. En gammel pub er pusset opp og interiøret er nå moderne og lyst. Lounge-aktig.
Vi blir invitert til å bli med dem hjem igjen og overnatte om vi ønsker det. Jeg har fortalt dem om min hjemmelagde pizza, og jeg tror Mark veldig gjerne vil smake den. Men det føles ikke riktig i forhold til Kathy og tiden vi har i Adelaide denne gangen er så altfor kort, så vi må takke nei.

Istedet bestemmer vi oss for å avslutte dagen sammen med å kjøre ut til Glenelg, ved kysten utenfor Adelaide. Her tar Mark og Katrina oss med til The Oyster Bar der jeg får et nytt syn på østers. Den eneste jeg har smakt før smakte bare saltvann ispedd litt sitron, og ga ikke akkurat mersmak til å prøve igjen. Jeg opplevde det bare som en hype.
Vi bestiller hvert vårt fat med et variert utvalg av varme og kalde østers fra menyen. Min favoritt blir Darleyfella – en varm østers med spinat og ost. Irish’ favoritt er helt klart Kilpatrick, som er varm østers med bl.a. bacon og Worcestershire-saus. Det må være den sausen, han elsker sånt.

Siste dag i Adelaide blir vi med Kathy til et lokalt farmers’ market. Hun skal kjøpe planter til kjøkkenhagen sin, og mens hun plukker ut hva hun trenger går Irish og jeg og ser oss rundt. Her er grønnsaks- og frukthandlere, blomsterboder og planteutsalg.
Innedørs i en stor hall er det mer. Her sitter en mann og spiller
«Thunderstruck»-introen på fiolin. Vi får smaksprøver på oljer og eddiker, vin og ost. Irish vil ha med pasties og vi kjøper «Bushtucker»-iskrem.

Det blir et så altfor kort opphold hos Kathy denne gangen, og det er med klump i halsen vi kjører herfra. Irish og jeg er bare mer og mer fasinert av Adelaide og omegnen, og det føles virkelig godt å være her. Om noen vil gi oss visum og oppholdstillatelse bosetter vi oss her, uten tvil!

* Denne musserende Shiraz-vinen er ikke fra Scarpontoni

Tips oss hvis dette innlegget er upassende