…Får jeg høre av og til når jeg forteller at jeg skal reise et sted. Tja, det trenger ikke være lenger enn nærmeste sandstrand en varm sommerdag, midt i uken.

Ja, det er noen som har det. Ja?! Er dette en frase man lirer av seg på linje med «Neida, så… »? Ligger det misunnelse bak, fordi en selv ikke kan gjøre som den en sender denne meldingen til?
Hva ligger i dette uttrykket? For av og til lurer jeg. Det kommer vel an på tonefallet idet man får severt beskjeden antar jeg… For som oftest føler jeg at avsenderen vil gi meg dårlig samvittighet.

Hva legger du i dette uttrykket? Bruker du det selv?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende