Fra det store ødet i vest befinner vi oss nå på den turistifiserte østkysten. Vi har ikke lenger veiene og godbitene for oss selv.

Irish er opptatt med å pakke ut og finne seg til rette i campervanen. Igjen ble vi oppgradert fra Backpacker Nomad til Britz, en nyere modell enn den forrige også. Mens han pakker ut, tusler jeg rundt på den nydelige stranden og snuser inn lukten av saltvann. Et sted der ute er Great Barrier Reef. Jeg vil tro vannet der ute er mer innbydende enn det jeg ser fra strandkanten her. Bølgene virvler opp sand og får vannet til å se brunt ut. Jeg har ikke lyst til å bade.

Noen timer senere befinner vi oss i Mossman Gorge. Et populært stopp for turbussene, hvor turistene strømmer til for å bade i elven som renner gjennom de flotte regnskogen.


Du finner også en 2,5 km flott sti du kan gå om du ikke vil bade umiddelbart. Vi holder oss til denne, og finner virkelig noen perler langt inne i skogen. Enkelte steder er som tatt ut av «
Ringenes Herre», og hengebroen forsterker følelsen av å bevege seg i jungel.


Neste dag er vi
på vei innover i landet til Chillagoe. Man skal ikke bevege seg langt unna kysten før man er i outback igjen. Det røde omslutter oss, og igjen har vi veien for oss selv.
Irish elsker huler og her ute skal det være flere av dem. De fleste krever guide, noe han ikke er så fornøyd med. Hulemannen min vil utforske på egen hånd.
Noen mindre huler kan man gå inn i uten guide, og vi finner frem til disse, «Pompeii Cave» og «Bauhinia Cave». (Vi må spørre etter dem på turistkontoret dog, denne informasjonen gir de ikke ut av seg selv).


Den første hulen krever tålmodighet. Mens Irish lyser ned i hulen for meg prøver jeg forsiktig å ake ned en stor sten uten å miste taket. Det er et stykke ned mot trygt fotfeste. Vel nede ser vi at hulen ikke er så stor, men det er flott dryppsten å se. Den andre hulen er ikke fullt så spennende, men vi er fornøyde for det.
Irish sprudler. Vår første huletur sammen! Min egen Indiana Jones smiler fornøyd, og jeg tenker på alle historiene hans om utforsking og overnatting alene i store hulesystem i Belize. Jeg er ikke heeelt der ennå selv.I området finner vi også noen stenmalerier av urinnvånerne og

«The Leaning Rock». Vi tar med oss de severdighetene også før vi kjører tilbake mot kysten igjen.Queensland er virkelig en jordbruksstat. Store fruktplantasjer brer seg over store områder, og er et mekka for backpackere som vil tjene litt ekstra under oppholdet her.
Vi passerer en bananplantasje, og jeg tenker på Honduras og alle plantasjene vi så der, Irish og jeg. Tenker at Australia på mange måter er som hele verden samlet i étt land.


Vi tilbringer natten litt sør for byen Mareeba, ved Granite Gorge. Flere campingturister har parkert her, og bålene deres lyser opp den beksvarte natten.
Etter frokost dagen etter tar vi fatt på stien som går mellom de store granittstenene som har gitt området sitt navn.
Rett nedenfor campingplassen sitter små klippewallabier og venter spent på en matbit. I utgangspunktet er jeg skeptisk til slik dyrefôring da dyrene kan få i seg mye dårlig mat, men noen ser ut til å bære på poser med dyrefôr som de mater de små med.


Ifølge kartet vi har fått på området skal flere av stenene ha formasjoner som minner bl.a. om både dingo og skilpadder, men vi ser ikke helt likhetene. I stedet finner vi vår egen stenformasjon da vi raster ved en vannkulp. Ser du formasjonen?

Et par dager senere sitter jeg på huk ved en haug med løv og lytter interessert til en vannvittig høy lyd som kommer fra bakken. Jeg tror det er en billetype som lager lyden. At noe lite kan lage en sånn øredøvende lyd er utrolig!
Langs hovedveien nord for Townsville så vi skilt til Murray Falls, og bestemte oss for å sjekke det ut. To mil innover fra kysten stoppet vi på en stor plass omgitt av regnskog. Området kontrolleres av de lokale urinnvånerne, og inntekter fra campingen tilfaller disse.
Fossen her er flott, og sikkert enda flottere i regntiden. Elven som renner videre nedover kan man bade i.
Irish står på en stor sten nede ved elven og ser seg om. Vurderer et morgenbad her.

Vi går tilbake til bilen, det begynner å bli mørkt. Kun én annen campingbil har parkert her for natten, ellers er vi alene her. En krystallklar stjernehimmel hviler over oss da vi sitter med en lett middag og en flaske hvitvin. Det er tid for å ta et kjapt regnskap på forbruket så langt. Utskrifter fra Mastercard stemmer med det vi har notert ned av forbruk, og resultatene er positive: Vi har brukt mindre enn planlagt så langt. Vi sovner til lyden av regnskogen utenfor.

Da vi endelig våkner dagen etter er vi alene. Det blir ikke bading i elven. I stedet tester vi den enkle utendørs-dusjen som er på stedet. Siden luften er varm er det bare deilig at vannet i dusjen er kaldt.


Vi fortsetter nordover. Kjører gjennom den lille byen Tully som har fått tilnavnet «Australias våteste by». Det stemmer nok, det plaskregner da vi kjører gjennom her, og skyene ligger tungt over åsene.


Ved lunchtider stopper vi i Innisfail der vi ser på Art Deco-bygningene i sentrum. Jeg er litt skuffet, hadde nok ventet meg enda flere bygninger i denne stilen, men byen er koselig nok.I Millaa Millaa kjører vi nærmest konvoi med de andre turistene fra fossefall til fossefall i Waterfalls Circuit, men det er flott her. Når vi kommer opp i høyden fra regnskogen og utenom fossefallene mener Irish vi like gjerne kunne vært i England, slik åsene brer seg utover.

Idyll!


Vi stopper for natten ved den kunstige innsjøen Lake Tinaroo. Mens vi spiser middag får vi selskap av en Kookaburra-fugl. Jeg digger de fuglene! Et stort hode på en liten kompakt kropp, og et kraftig nebb. Noen mener at fuglenes apekattliknende latter indikerer at det kommer regn. Jeg hadde håpet på en liten konsert, men gjesten vår sitter tyst og himmelen ser trygg ut. Det blir nok ikke regn ikveld.De få andre som har slått opp telt for natten fisker eller prater lavmælt ved bålene sine. Det dufter godt av grillmat. Som vanlig har vi enkel mat selv, men det hadde smakt med barramundi som det er populært å fiske etter her.

Jeg våkner tidlig dagen etter av fuglene. Vi tar en annen vei ut av denne nasjonalparken og finner et par interessante stopp underveis. Det første stoppet er en sti som går gjennom en liten del av regnskogen her, og her får vi vår første og eneste nærkontakt med en av Australias giftige slanger – tigerslangen. Jeg skal til å gå over en smal gangsti over en elv da jeg ser i øyekroken at noe beveger seg. Rett foran meg ligger den! Den ser på oss og vi ser på den. Det er tydelig at vi står i veien for den, så vi flytter oss langsomt til høyre, og den beveger seg mot venstre, i retning skjulestedet sitt. Alle fornøyde.
Jeg vil se flere slanger, og titter ekstra på alle trerøttene og hvor jeg setter foten, men uten resultat.

Vi fortsetter videre og stopper ved «Cathedral Fig», et enormt fikentre som har vokst seg gigantisk, og det er noe katedralsk over det. Det er flott i området her, det såkalte Atherton Tablelands. Grønt, frodig og med små overaskelser på lur.Da vi kjører mot Cairns igjen, får Irish leke seg med de svingete veiene. Kanskje en bedre opplevelse med motorsykkel eller en kjapp sportsbil, men han er fornøyd likevel der han girer og ratter, og jeg holder meg godt fast.

Vi tilbringer siste natten i Cairns. Byen er passe stor, har god atmosfære, flust med barer og restauranter, og er virkelig myntet på turisme. Og om det er mye turister her nå når vi er her, tør jeg ikke tenke på hvordan det må være i høysesongen!
Mens vaskemaskinen jobber, slapper Irish og jeg av ved bassenget på byens YHA. Det gikk knirkefritt å levere tilbake campervanen. Mannen bak disken hos Britz var så opptatt av min kjære at han glemte å spørre om vi hadde fyllt gass og bensin. Jeg dulter ertende borti skulderen til Irish.Etter dager med dip, grønnsaker og nudler bestemmer vi oss for å trå til med en pizza.
I Shields Street finner vi Dominic’s Pizza. Sitt ned ved et av få bordene på fortauet eller ta med maten hjem. 20 minutter og ca. 80 kroner senere sitter vi og koser oss med en stor deilig fet pizza. Jeg blir ubehagelig mett, og vi tar en rusletur i byen for å la maten synke.
Ved sjøen har de laget til en kunstig liten lagune med sandstrand. Anlegget ser ganske nytt ut, og det er flotte garderobe- og dusjfasiliteter her. Like ved finner vi også et Night Markets, et innendørsmarked fullt av røkelse, diverse souvernirer, didgeridoos, UGG boots, bushcoats, lys, kinesisk massasje osv.

Alle i sovesalen har visst tatt en tidlig kveld da vi kommer tilbake til YHA, så vi pakker sekkene i stillhet, klare for å dra videre. Fornøyde med oppholdet i Queensland bestemmer vi oss for å komme tilbake hit ved en annen anledning for da å utforske Great Barrier Reef og veien helt opp til Cape York.
Noen unnskyldninger for å komme tilbake igjen må man jo ha ;-)

Alle innleggene:
Australia Revisited – Intro
Exmouth, jeg vil tilbake!
I Australias røde favn
A big hard sun
Dampende hett
Fra rødt til grønt

Tips oss hvis dette innlegget er upassende