I mange år har verden kommet hjem til mamma i form av fingerbøler. Settekassen hennes er nå en dokumentasjon på stedene jeg har vært.

Man kan mene mangt og mye om souvernirbutikker med alt det rare (og unødvendige) de ofte selger. For samlere er de gull. For andre en kjærkommen siste-liten-løsning for å finne gaver til de hjemme.
For kort tid siden var det trendy med topper der det sto «I ♥ NY» Jeg tror ikke det samme vil skje med motivet «My friends went to **, and all I got was this lousy t-shirt!
»

Når det gjelder mammas fingerbøler vil jeg tro at ganske mange av dem er laget i Kina, men det er liksom det de representerer som er poenget. Og noen av dem minner om svunne tider. Rett før min siste flight ut fra Fornebu kjøpte jeg en fingerbøl der med et troll, et fly, og «Fornebu» på.

I New York kjøpte jeg selvsagt en fingerbøl med «I ♥ NY» på, og da Fiji gikk inn i det nye millenium ble minnet tatt med hjem bl.a i form av en fingerbøl.

Jeg skal være glad det er fingerbøler det er snakk om. De tar opp lite plass i sekken og veier lite. Dessuten skal det litt til for at de knuser underveis. Det var værre da jeg dro med Hurricane-glass fra forskjellige Hard Rock cafeer!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende