Campervanen snor seg gjennom smale svingete veier. Vi kjører en alternativ rute fra Quorn, via Melrose, til Yorke Peninsula. Siste etappe på vår Wicked Tour.

Dagens første stopp er Port Germein, som huser Australias lengste trebrygge. Ca. 1,3 km er bryggen, og når du ser tidevannsforskjellen her forstår du hvorfor den må være så lang.
Vi går og vi går. Ca. midtveis er det en benk der den som vil kan sette seg ned og puste ut litt mens måkene seiler på vinden over hodet ditt, på jakt etter en matbit.
Flere steder ser vi skilt som viser de ulike fisk og skalldyrene du kan få på kroken her, og deres minimumsstørrelse. Ytterst på brygga finner vi fiskerne. Krabbefiskerne. Barn som voksne kaster ivrig ut garn som skal sørge for dagens middag.

Vi fortsetter sydover, tar av fra Highway’en til Yorke Peninsula og Kadina der vi tar ut penger og handler inn til Wicked Tours siste middag.
Noen timer senere sitter vi i hver vår campingstol på Gulf Haven Caravan Park og nyter et glass rødvin til min kjæres pastarett. Det er varmt og behagelig og av og til stopper noen av de andre campinggjestene for å slå av en prat. Flere av dem faste gjester som kommer hit år etter år for å fiske.

Det er et lite og søvning sted vi har havnet på, Port Victoria. I solnedgangen ser vi noen fiskere på brygga, og vi hører lavmælt prat her og der ved campingvognene. Og så er det de som er på vei til den lokale pub’en for å spise middagen der. Vi bestemmer oss for å dra dit etter oppvasken.

“No Pom-music”, sier en stemme bak meg da jeg står ved jukeboxen og skal bestemme meg for en låt. Men jeg er ingen Pom (kallenavnet de har på briter), og min kjære er irsk, så vi blir godtatt. Den eldre karen bak disken flirer og serverer oss drikke. Etter en stund vil han selv ha et ord med i laget om hva som skal spilles på jukeboxen, og løper bort med noen mynter.
“My hump” med Black Eyed Peas er vel ikke hva jeg trodde var av hans favoritter, men karen er nesten oppå baren og danser av glede. Likeså med “Do the twist” med Fatboys.

En time senere er vi en liten gruppe som deler musikkopplevelser der i baren. Drinkene blir fler, og en eller annen businessmann fra Sydney er oppe med lommeboka og skal spandere.

Som om vi ikke hadde bygget opp en tørste fra outback gjør det ikke tilstandene bedre neste morgen. Et morgenbad er på sin plass. Sjøen ligger speilblank og innbydende.

Etterpå tar vi alt ut av bilen, børster rødt støv av tingene våre, vasker opp alt serviset en siste gang, lufter og banker madrassene, og pakker klart til å forlate campervanen.
Turen inn til Adelaide går smertefritt, vi finner frem til Adelaide Central YHA, ordner rom, og kjører campervanen ned til Wicked’s kontor et par kvartaler lenger ned.

Min kjære må innrømme at turen ble enda mer omfattende med tanke på avstandene enn han hadde trodd. Vi oppsummerer turen og konkluderer med at det var utrolig flott å kjøre gjennom outback som vi gjorde! Vi fikk virkelig føle på avstandene, heten, ødet, og de artige karakterene som bor der ute. Tørste har fått en ny dimensjon, og igjen har jeg fått testet min toleranse for varme. WICKED!

Se flere innlegg i listen til venstre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende