Det kommer tilbake til meg; Gary Moore synger “Still got the blues”, mens vi hutrer til hver vår Cherry 7Up etter to timers surfing i den engelske kanal. Nye venner, nye impulser og nye engelske gloser. Språkreise på Jersey, sommeren -91.
Det hele skyldes en tekstmelding;
- Hei er det deg som jeg var på språkreise med på Jersey?
Hilsen Camilla
Vi mistet kontakten for ca.14 år siden. Nå har hun flyttet til hjembyen min, og lurer på om jeg fortsatt bor her.
Jeg mimrer. Jeg reiste alene. Følte at alle andre i bussen kjente hverandre fra før. I løpet av det halvannet døgnet det tok å kjøre fra Oslo til Jersey hadde jeg blitt kjent med flere, og stemningen var oppspilt. Vel fremme på Jersey fikk vi møte vertsfamiliene, og Camilla og jeg havnet i samme familie.
3 uker virket som en evighet, og jeg ville ikke hjem igjen. Det ble en slags liten hverdag ut av det, der vi hver morgen løp til bussen for å rekke 3-timers skole etterfulgt av shopping og surfekurs. På kveldene var vi på disco eller sto på rulleskøyter.
Jeg forelsket meg i den landlige delen nordvest på øya, med små smale veier som var som nedsunket i landskapet. Jeg elsket de store sandstrendene og ønsket jeg kunne ha en slik strand utenfor døra hele tiden. Som et perfekt bilde gikk en mann langt der ute på stranden og spilte saksofon en ettermiddag.
Det var Colin, søte surferboy…Det var crisps med eddik-smak, det var Adamskis “Killer” og det var “Pretty Woman” på kino. Hunden Muffin satt ved siden av meg hver morgen og tigget etter toast til frokost. Det var vertsmor Rosemary – den pertentlige husmoren. Det var “Snob”-klesbutikk og det var venner fra Oslo, Stavanger, Bergen og Fagernes
Takket være Camilla ble jeg statist i en Bergerac-episode. Vår vertsfar var rektor ved et guttecollege der episoden skulle filmes. Vi fikk sneket oss til å være publikum på cricketmatch, og ble foret av BBC innimellom filmopptakene.
Turen ga meg så utrolig mye, og jeg måtte bare dra tilbake sommeren etter. Jeg tror ikke jeg kom hjem med så vannvittig større ordforråd i engelsk etter dette, men jeg fikk med meg noe jeg har hatt stor glede av; Å være avslappet til språket – å ikke være redd for å si feil. Det har kommet godt med i senere, og idag er jeg sammen med en engelskspråklig. Jeg finner visst opp nye ord støtt og stadig som høres riktig ut på engelsk 
Et par år etter dette så jeg tilfeldigvis på Bergerac på TV. Plutselig kom bilder jeg kjente igjen. Cricketkampen! Takket være min fargesterke Ball-genser så jeg meg selv i det hundredelssekundet kameraet sveipet forbi der vi satt.
